14.11.08

– Ettåringer for unge til barnehage

Når ettåringer må i barnehage av økonomiske grunner, mens eldre mennesker stadig kan pensjonere seg tidligere for å kose seg hjemme, er det vel behov for debatt?

Halvparten av norske foreldre mener at ettåringer er for små til å sendes i barnehage, viser en nylig gjennomført undersøkelse fra SCA Libero. Foreldrene ønsker å vente til barna er litt eldre.

I Norge begynner halvparten av barna i barnehage før de er halvannet år. 70 prosent av alle norske barn under to år går i barnehage.

Mest sannsynlig sender de fleste foreldre ettåringene i barnehage av økonomiske grunner. Og når ettåringer må i barnehage på grunn av økonomiske grunner, mens eldre mennesker kan trekke seg ut av arbeidslivet stadig tidligere, er det vel på plass med en debatt? Årets pensjonistoppgjør ble en opptur for de fleste norske pensjonister, mens forslaget til neste års statsbudsjett er en nedtur for barna: Heller ikke neste år økes barnetrygden. Og den har ikke økt på svært mange år. Kontantstøtten blir også stående på stedet hvil. Både barnetrygd og kontantstøtte blir neste år eksakt den samme som i år. Reelt sett betyr det en reduksjon.

Debatten omkring barn skal i barnehage har gått i media de siste månedene – utløst hovedsakelig av Simen Tveitereids bok ’’Hva skal vi med barn?’’ som kom i høst. I boken presenterer han internasjonal forskning som viser at stressnivået stiger hos ettåringer som begynner i barnehage. Tvetereid mener at det politiske målet om full barnehagedekning ikke tar hensyn til hva som er best for de minste barna.

I det norske samfunnet anno 2008 er det viktig at barn får være i barnehage, og hverdagen i de fleste barnehager gir barna et godt pedagogisk utbytte. Før møttes barna ute i gata, og lekte på nærmeste lekeplass. Sammen med dem var en hjemmeværende mamma eller pappa. I dag er en fireåring og mammaen eller pappaen hans heldige hvis de møter andre barn og foreldre på lekeplassen en onsdag formiddag. Samfunnsendringer har gjort det viktig for tre-, fire- og femåringene å gå i barnehage, både for at de skal få venner og et sosialt nettverk, og for å gi dem et pedagogisk grunnlag på lik linje med andre barn på samme alder før de begynner på skolen.

Men hva med ett- og toåringene – hvor har de det best? Politikere, forfattere, foreldre og fagpersoner har engasjert seg i høstens debatt. Men alder har for det meste vært en utelatt faktor. I det rike oljelandet Norge kan og bør vi debattere hva som er best for de minste: Full barnehagedekning og/eller større tilrettelegging for at de minste skal få være hjemme og kose seg litt lenger. Slik de stadig yngre pensjonistene kan gjøre!

Sonitus anbefaler dette innlegget!

9 kommentarer:

Paal Christian sa...

Hei. Har blogget om det samme idag. Tror vi er ganske enige om at samfunnet må stille opp med valgmuligheter.
Min erfaring er imidlertid at barn også koser seg i barnehagen - ikke bare hjemme ("...få være hjemme og kose seg litt lenger.")

Paal Christian sa...

Litt vanskelig å se linken jeg la inn når du har samme farge på tekst og link så jeg tillater meg å legge inn synlig adresse:
http://www.bjonnes.net/blog/2008/11/undersoekelser-om-jagerfly-og-barnehage.asp

haustljos sa...

Mi erfaring er at born eksploderar i utvikling når dei kjem i barnehage som eittåringar, utan den vanskelege overgangen som treåringar pleier ha. Eittåringar som kjem i gode barnehagar har det BRA!

Synline sa...

Som så mye annet her i livet er heller ikke dette bildet sort/hvitt. Min yngste var bare 7 1/2 måned da hun startet i barnehage. Da fikk hun en måned tilvenning, 2 dager i uken, noen få timer hver dag. En måned etterpå begynte jeg i jobb, 2 dager i uken. Så har hun gradvis øket barnehagetiden sin. Nå er hun snart 2 år, og går 4 dager i uken i barnehagen.
Tilvenningen gikk helt uproblematisk, ingen tårer. Hun går i småbarnsavdeling, tempoet er lagt opp etter de små. Jeg syns dette har vært helt strålende, for alle parter.

Men jeg hadde syntes det hadde vært fælt å gå fra 100% hjemmeliv til full barnehageuke fra den ene uka til den andre.

Derfor slår jeg et slag for fleksibelt uttak av foreldrepenger (før: tidskonto). Jeg syns den ordningen burde utvides, på bekostning av kontantstøtten.

mammadamen sa...

Jeg blir så glad når jeg hører om ettåringer og yngre barn som begynner i barnehage mer eller mindre problemfritt. Mest sannsynlig blir nok det også tilfelle for min lille gutt. Men jeg mener at flere skal ha et reelt valg. Jeg er opptatt av at barn skal betraktes som egne individer med samfunnsrettigheter, og ikke bare som en del av en barnefamilie, slik som oftest er tilfelle i politiske debatter. På lik linje med andre samfunnsgrupper, som for eksempel pensjonister, har samfunnet også ansvar for barna. Foreldre har selvfølgelig også et ansvar, og en del av foreldrenes ansvar er jo nettopp å ivareta barnas rettigheter på best mulig måte. Det er de som forhåpentligvis best kan vurdere om ettåringen har det bra i barnehagen eller ikke. Det må de kunne vurdere uten at økonomi er en faktor.

Jeanette sa...

Jeg er helt enig med deg - det er virkelig på tide med en debatt, for det er ikke for barnas skyld at de blir satt i barnehagen når de er så små. Det er for samfunnsøkonomien, for arbeidsmarkedet og for foreldrene.

Det er mye som kan gjøres bedre, og det vi trenger er at så mange som mulig setter fokus på det. Som for eksempel ved å blogge, slik du har gjort. Godt jobba! :)

Belinda Renee sa...

Det er flott at dette blir et tema i samfunnet ja c",) Det jeg ser som den største utfordringen er at vår ønsker om materielle goder kommer i veien for muligheten til å være hjemme med barna. Kanskje ikke for alle, men for de som har sørget for å ha gjeld til langt oppover ørene før de får barn slik at de ikke kan klare være hjemme uten støtte fra staten.
Det forventes et ganske høyt forbruk når du har barn. Selv er jeg nybakt mor og føler vel ikek så mye på det enda, men jeg ser vennene mine rundt meg som kjøper så uhorvelig mye dyre ting til barna sine,ikke rart de må jobbe fullt begge to.
Jeg tror og at man til en viss grad blir sett ned på av enkelte hvis man velger være hjemme med bara sine..

Som du også nevnte så blir man og veldig alene om man velger å være hjemme med barna, det er nesten ingen andre unger som er hjemme lenger så da sitter man der alene og barnet får ikke lekekamerater på dagtid.

Da jeg vokste opp var moren min hjemme og det var tjukt av unger i gata å leke med. Mammaene møttes på leikeplassen med en termos med kaffe mens vi ungene storkoste oss sammen.

Nei det er jaggu ikke lett. Selv skal jeg være hjemme ett år ekstra, men skal ta på meg ett par vakter på jobb i mnd for å spe på litt men utover det har vi funnet ut at vi får senke krava en god del den tiden jeg er hjemme.. Jaja.. ble masse tanker det her. Takk for tips om bok.Den må jeg nesten lese..

Vivi's Verden sa...

Er enig med deg i at det må finnes valgmuligheter som overstyrer dagens behov for å komme seg tilbake i arbeidslivet av økonomiske grunner.

Når det gjelder det å sende barna tidlig i barnehagen (i forhold til: "...få være hjemme og kose seg litt lenger."), er dette individuelt betinget i forhold til hvordan barnet er. Jeg blir faktisk litt provosert av alle som mener at barn under ett år (for eksempel) ikke har noe i en barnehage å gjøre. Mine to barn begynte når de var litt over 9 måneder gammel fordi jeg måtte fortsette studiene. Jeg kan telle antall ganger de har grått når vi drar fra dem på en hånd, og det er ikke fordi de ikke trives hjemme, for vi er en svært harmonisk og fin familie, men det er fordi de stortrives i barnehagen.

Når ett-åringen min synes vi somler for mye på morgenen, står hun å kakker på utgangsdøra med skoa i hånden fordi hun vil avgårde til barnehagen. Derfor mener jeg også at en viktigere debatt enn permisjonspenger/kontantstøtte er debatten om de stadige nedskjæringene til barnehagesektoren. For det er nå en gang slik, som du sier, at flesteparten av norske barn går i barnehage.

mammadamen sa...

Hei,

takk for tankene og meningene dere deler! Jeg er ingen ekspert, men tenker jo at barn er forskjellige, som alle mennesker, og at for noen passer det å begynne i barnehage når de er ett år. Som jeg nevnte tidligere blir det mest sannsynlig hverdagen til min lille gutt. Og jeg håper jeg klarer å gi ham en trygg ramme, så han bedre vil møte verden utenfor hjemmet så tidlig. Økningen av antall ettåringer i barnehage har jo økt dramatisk siden nittitallet, kanskje er det en sammenheng med økt forbruk og økt behov for to inntekter, men andre faktorer spiller helt sikkert også inn...

Tankene dere har delt med meg viser jo at ulike småbarnsfamilier befinner seg i ulike situasjoner, og det illustrerer jo nettopp hvor viktig det er med valgmuligheter er!

Legg inn en kommentar

Jeg vil gjerne vite hva du tenker om dette! Skriv gjerne en kommentar!

Related Posts with Thumbnails

Bloggarkiv