Jeg smisker og maser!

Forrige uke ringte jeg. I dag fulgte jeg opp med e-post. Jeg har smisket. Og utlevert meg selv, og familien.

Ønsker du barnehageplass, bør du ikke sitte på gjerdet. Mas! Ring aktuelle barnehager. Smisk! Presenter deg selv og den flotte familien din. Send e-post. Og ring igjen!

Finn ut hvilke barnehager som kanskje vil ha ledige plasser. Ring disse barnehagene. Og smisk. Endre søknaden din, og prioriter barnehagene som har ledige plasser.

Bruk nettverket ditt. Kanskje har du venner eller bekjente som arbeider i barnehage. Eller kjenner noen som gjør. Kanskje arbeider tanta de i en barnehage og kjenner barnehagesjefen.

Gjør deg synlig i media. I lokalavisa, på radio og TV. Skriv leserinnlegg, om du ikke er interessant nok som intervjueobjekt.

Siden mitt barn har lovbestemt rett til barnehageplass, burde jo dette være overflødig. Men tross dét, og tross at barnehagenens innhold og kvalitet er lovregulert, stoler jeg ikke på kommunen. Å få tildelt en barnehageplass er en oppgave for foreldre med tid og overskudd. Det er en oppgave for ressursterke foreldrene med et nettverk.