Mammadamen: Lørdag 4. juli 2009: Mamma

08.07.2009

Lørdag 4. juli 2009: Mamma

Prinsen våkner klokka kvart over fem. Nesten uansett. Han våknet da forrige lørdag og - den første dagen i ferien min.

For når sola står opp vil Prinsen leke. Og Mammadamen, da bare Mammaen, blir med - også den første dagen i ferien. Litt. Så prøver hun å lese avisa, og drikke kaffen. Men Prinsen krabber fort. Og han vil leke mer.

Mammaen er trøtt. Klokka er halv sju.

Men så leker vi. Og jeg snikleser avisa, og jeg drikker kald kaffe. Og vi leker. Og jeg snikleser avisa. Og så surver Prinsen litt. Han vil ha all oppmerksomhet. Da går vi på badet - Mammaen og Prinsen.

Mammaen tenker at litt sminke er fint for trøtte mammadamer. Prinsen kan leke på badegulvet mens Mammadamen sminker seg, tenker Mammaen. Men da gråter Prinsen. Og gråter. Og så sier han: Mammaaa. Og gråter. Og så sier han ordet for andre gang: Mamma.

(Illustrasjon: The perfect bed av theblackapple)

Etiketter: babyen min, ferie, læring og utvikling, tekst

6 Kommentarer:

Rachel sa ...: Du har en prins som våkner tidlig du også? Min våkner også i otta, og da har jeg hatt et triks. Jeg har tatt med dyna mi inn på rommet hans. Prinsen min har fått komme ut av senga, og der kan han stabbe og klatre over mamma som slumrer på det myke ullteppet hans.

Når jeg sier at jeg har gjort det slik, og ikke gjør det slik, er det fordi han nå har begynt å klatre. Og da er det litt mer skummelt. Han har et lite bord og noen stoler på rommet.

Jeg venter også med lengsel på det først ordentlige mamma. Nå går det i pappa. Pappa er pappa, og pappa er mamma. Storebror er Abbe. Men mamma er ikke MAMMA ennå. Så jeg venter...

Koselig post forresten...; 8. juli 2009 kl. 23:41
Mammadamen sa ...: Ja, han våkner tidlig! Og jeg burde lagt meg nå:-) Takk for godt tips. Det var lurt, skal jeg gjøre.

Ja, det var så fint å høre Mamma, men han har faktisk ikke sagt det siden ... selv om jeg har sagt det mange ganger:-)

Ønsker deg en fin kveld!; 8. juli 2009 kl. 23:45
Petunia sa ...: Det første ordet - det første skrittet, er allid milepæler i livet. Det er øyeblikk man gjemmer i sitt hjerte og tar frem når gullet blir større. For alle stadier har sitt. Og jeg som har ganske mye eldre barn, må medgi at da eldstemann kom full hjem - også var en milepæl! Sant skal sies at han var over 18 og skulle feire andre venners 18 årsdager. Drikkekvarene var strengt kontrollert av hjemmet før han dro og med formaninger om å ikke blande drikkevarer. Har du begynt å drikke øl, så hold deg til øl. Festlighetene begynte i åtte tiden - og før klokken var slagen 12, ringte det på døren. Utenfor stod den fortapte sønn (til alkoholen) godt støttet av to venner. Han hadde naturligvis blandet og blitt dårlig. Men hjem kom han, selv om vi hele natten hørte han ligge og prøve å spy opp en lunge, så var det godt å ha han i hus.
Det er i slike stunder det er godt å trekke frem de gode minnene som det første ordet eller de første skritt på egenhånd - for det er da man trenger dem som mest.; 9. juli 2009 kl. 00:02
AstridVU sa ...: Aaah, så koselig - det er lite som kan måle seg med vidunderets første 'mamma'! Men, du burde ha ørepropper i han på lørdag, for jeg skal lære han å si 'kule tante Astrid'. Greit med ambisjoner, eller hur?; 9. juli 2009 kl. 00:04
Cindy sa ...: Utrolig bra skrevet!; 9. juli 2009 kl. 02:28
Mammadamen sa ...: Tusen takk for fine kommentarer.

Ja, jeg kan ikke si jeg gleder meg til å ligge våken om natta og vente. Godt han kom hjem, sønnen din, Petunia! Kanskje kan man le etter vhert (men selvfølgelig ikke når han ser).

Haha, kule tante Astrid, blir bra:-)

Tusen takk, Cindy! Fin artikkel om deg, forresten!; 9. juli 2009 kl. 22:23

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden

This Page

Mammadamen

08.07.2009

Lørdag 4. juli 2009: Mamma

6 Kommentarer:

Om meg

Tidligere innlegg