This Page

has been moved to new address

Om å se på

Sorry for inconvenience...

Redirection provided by Blogger to WordPress Migration Service
Mammadamen: Om å se på

18.09.2009

Om å se på

 
Når jeg henter ham i barnehagen ser jeg ham ofte før han ser meg.

Noen ganger sitter han og spiser frukt ute på lekeplassen. Da kan jeg se ham mens jeg parkerer utenfor gjerdet.

Eller når han sitter inne ved kjøkkenbordet. Da ser jeg ham gjennom vinduet, når jeg går forbi - på vei inn til ham.

Så rart det er å se ham der, sammen med de andre barna, uten pappaen sin eller meg.

(Illustrasjon: The Portrait 5x7 Fine Art Print av The Light Fantastic)

Etiketter: , ,

4 Kommentarer:

Blogger Bente sa ...

:) Dette er viktige observasjoner for en mamma.Se barnet sammen med andre.De har en liten verden uten oss der inne på barnehagen.Da er det godt å vite for en mamma at denne barnehageverden er et trygt sted.De lærer og utvikler seg.Noen ganger skulle man vel ønsker man kunne være der sammen med dem og se på alt de gjør.Men så var den jobben/skolen da.Å ta en titt på at de koser seg før man haster videre gjør at mammas hjerte kan slappe litt av.Ha en flott dag:)

18. september 2009 kl. 07:53  
Blogger Mammadamen sa ...

Takk for finfin kommentar, Bente:-) Det er så rart med det livet han lever på egenhånd, og jeg føler, som du sier, at det er viktig for meg å se at det er trygt! Ønsker deg en flott dag!

18. september 2009 kl. 12:15  
Blogger Astrid sa ...

Den følelsen man får første gang det går opp for en at barnet ditt har et liv som du selv ikke er del av 24/7 er veldig spesiell, og det bare fortsetter. I dag var jeg den som lyttet når sønnen min på fem gjorde seg noen såre refleksjoner om sin egen og sine kjæres dødlighet. Man ønsker jo at barna skal vokse opp til trygge, selvstendige individer med all den empati og medfølelse for andre mennesker de bør ha, men det går så fort...

18. september 2009 kl. 19:05  
Blogger fru Storlien sa ...

Det er både fint og vemodig det å se at barna har et eget liv. Fint fordi man ønsker dem alt det beste på denne jord, og vemodig fordi de ikke lenger er bittesmå og fullstendig avhengige av oss. Men mest av alt er det vidunderlig, tipper jeg, å se smilet til den lille prinsen når han oppdager deg?

18. september 2009 kl. 22:08  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden