Hjemlige affærer: Likestilt og lykkelig?

Mannen min gjør like mye hjemme som meg. Men vi gjør forskjellige ting. 

For eksempel er det jeg som har hengt opp og koblet alle lampene våre. Og det er jeg som kommer til å montere tven, som vi planlegger å kjøpe, på veggen. Og naturlig nok er det jeg som ammer sønnen vår.

Mannen min gjør like mye som jeg gjør. Blant annet rydder han opp etter oss hver kveld. Og han baker all pizzaen og alle bollene som lages i vårt hus. Han passer også på at regningene våre blir betalt.

Mange av oppgavene jeg gjør i hjemmet er i tråd med etablerte forestillinger om hva som er kvinnelig, mens andre definitivt ikke er det. Men siden hjemmet vårt krever lite vedlikehold, hagen vår er liten og bilen blir sendt på verksted er de fleste hjemmeoppgavene mannen min gjør "kvinnelige". 

Jeg tror at hvordan man velger å dele arbeidet i hjemmet er nært knyttet til hvordan man ønsker å se seg selv. Jeg er faktisk svært lykkelig over at mannen min ikke føler seg mindre verdt fordi han vasker undertøyet vårt. Og jeg vet at han er lykkelig for at jeg ikke føler meg mindre feminin selv om jeg må skifte sikringene. Tross alt handler det om å organisere en hverdag som fungerer for to voksne, som begge arbeider hundre prosent, og en ettåring som går i barnehage.

Undersøkelser viser dog at den antatt likestilte middelklassemannen ikke nødvendigvis gjør mer hjemme enn andre menn, og at han heller leker med barna på gulvet enn å skure det. At menn tar større ansvar for barna og viser seg som omsorgsfulle fedre betyr kanskje ikke nødvendigvis at de tar del i annet familie- og hjemmearbeid ...?

(Illustrasjon: tuttistudio)