Siste nummer av Foreldre & barn har en lengre artikkel hvor de stiller spørsmål om det er greit at foreldre i stadig større omfang legger ut bilder og informasjon om barna sine på internett.
Jeg synes ikke det! Og da Foreldre & Barn ringte for litt over en måned siden for å intervjue meg til nettopp denne artikkelen svarte jeg:
- Jeg skriver mye, men publiserer ikke bilder overhodet av min ett år gamle sønn. Det er to årsaker til det, for det første ønsker jeg å ha full kontroll over bildene mine og dessuten mener jeg sønnen min selv må få ta avgjørelsen om han ønsker at bilder av ham skal publiseres åpent på internett. For meg handler det om respekt i forhold til mitt eget barn, sier Karianne. Hun legger til at hun er overrasket over hvor ukritiske mange foreldre er til publisering av bilder av barna sine.
Synlighet = rikere kommunikasjon?
Sosiale medier blir stadig viktigere kanaler for å kommunisere og holde kontakt med venner og bekjente. Det virker som om flere og flere har ønske om å være åpne og synlige på nett. Folks holdninger har definitivt endret seg siden Facebook for alvor kom til Norge i 2006. Kanskje kan økt synlighet og utjevning av grensene mellom hva som er privat og offentlig være med på å gjøre Facebook og andre sosiale mediekanaler til rikere og bedre kommunikasjonskanaler? Kanskje er jeg konservativ?
Ulovlig?
Eller er det ulovlig å publisere bilder av barna sine på nett slik barneombud Reidar Hjermann påpekte i et tidligere nummer av Foreldre & Barn. Han gikk hardt ut mot foreldre som legger ut bilder av barna sine på internett og uttalte at dette kan være brudd på barnekonvesjonens artikkel 16 : Barnet skal ikke utsettes for tilfeldig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme.
Hva mener du?
Jeg ønsker ikke å kritisere andre foreldres valg. Jeg vet at mange foreldre er svært bevisste på hva de publiserer. De tar forholdsregler som kun å publisere bilder inntil en viss størrelse, ikke publisere bilder hvor ansiktet er synlig og ikke publisere bilder av barna nakne. Dette er en interessant diskusjon. Og en vurdering og klargjøring av regelverket bør definitivt gjennomføres. Men jeg vil uansett gjerne høre hva du mener!
(Foto: Thingslikethat)
Innlegg
18 kommentarer:
Viktig tema! Jeg er veldig paranoid paa aa legge ut bilder paa nett ettersom man aldri vet hvilke mennesker som ser dem - det er altfor mange 'galinger' der ute, og jeg önsker ikke aa tiltrekke meg deres oppmerksomhet. Dersom folk önsker aa se bilder av barna mine, kan de komme hjem til meg og bla i fotoalbumene mine.
Jeg vet i alle fall at datatilsynet har laget en veileder som de kaller "i beste mening" der de drøfter dette inngående, som jeg tydeligvis ikke får pastet her.
De konkluderte vel ikke, men, det skal vanskelig gjøres at det er ulovelig sånn i det store og det hele frem til barnet er gammelt nok til å kunne si sin mening. jmf. rett til eget bilde i åndsverksloven 45c,
Jeg har vært fryktelig ambivalent i dette spørsmålet. Tidlig på 2000-tallet var jeg totalt i mot, så litt for, så veldig i mot og nå mer avslappet.
Jeg har ikke noe fasit på dette, men jeg registrerer at ofte om du spør endel av de samme folka som er veldig i mot bilder av barna på nett om hvordan de stiller seg til bilder av barna sine i avisa, så er dette uproblematisk så lenge du staver for-og etternavn riktig.
Det er åpenbart ikke like bevissthet rundt at så å si alle bilder som kommer i en papiravis også kommer i nettutgaven. Eller så mener folk at nettaviser ikke er på "nett" på samme måte som blogg og flickr...ikke vet jeg. Men det er litt pussig :)
Jeg har kommentert på dette før her inne hos deg, og mener vel det samme enda. At man skal tenke seg om. Jeg har også vært forsiktig med å legge ut bilder av barna mine på bloggen. Men samtidig bruker jeg dem som modeller i bøkene jeg fotograferer. Så hvor går grensen? Hva er ok å gjøre? Er det greitt å bruke barn der de ikke er koblet mot navn, og kan spores?
Jeg mener at vi også skal passe oss for å bli for hysteriske og overbeskyttende. Nå stiller jeg en del sprøsmål her, ikke les noe temperament eller sinnelag inn i dem. :-). Jeg synes det er interessante spørsmål nemlig.
Mener du at det å bruke barn som modeller i bøker eller blader er respektløst? Bildet kan jo i realiteten brukes hvor som helst etterpå. Man har ikke lengre full kontroll.Du bruker jo bilder av barn her i din blogg, av andre barn. Er det mindre respektløst? De har jo heller ikke gitt sitt samtykke til publisering. Så hvor går grensene?
Er det det at bildet blir publisert som er respektløst, ev. innholdet. Eller det at det kan spores?
Titt innom her http://www.margaretmdelange.com/. En venninne av meg har fotografert døtrene sine opp gjennom hele oppveksten. De er også nakne, står og tisser osv. Hun får noen ganger kommentarer på bildene om at dette ikke er ok. Døtrene hennes er nå voksne og støtter sin mor fullt ut. Men hva synes du /dere om dette?
Takk for interessante tilbakemeldinger! Og spørsmål, May. Jeg skal svare! Og om andre har svar og kommentarer, bidra gjerne!
Eg tykkjer det er å sette på seg sjøl unødvendige fotlekkjer å bli så skremt for pedofilispøkelse, til dømes, at ein ikkje tør å legge ut eittåringsbilete.
Eg tykkjer faktisk det heller ikkje er noko overgrep mot ære og omdømme å vise ein åtteåring i ein situasjon som potensielt kan sjå flau ut for elleveåringen tre år etter. Respektlaust? Kanskje. Dårleg gjort? Sannsynlegvis. Ulovleg? Nei, hør no her. Det er faktisk ikkje råd å kontrollere alle mobilkamera i offentlege rom, eller utlagte filer på nettet.
Å gjera dette ulovleg ville i så fall ha medført groteske inngrep i personleg fridom, og ved å innføre teknisk overvaking av oss alle ville vi ha mista retten til å kalle oss eit demokrati. Jamfør motstanden mot datalagringsdirektivet.
Men ein trend i fotolovgivninga er no å overføre råderetten over eit personportrett frå portrettøren til den portretterte. Og det å gi vaksne som born ei anerkjent interesse i eit bilete dei sjøl er med i, tykkjer eg hørest ut som eit logisk steg vidare.
Det eg talar om her er altså ein individuell rett til å sjøl be om at bilete ein av ulike årsakar ikkje tykkjer er flatterande skal takast ned, eller endrast til uattkjennelegheit.
Denne retten kunne t.d. trå i kraft ved fylte tolv år. Sjølsagt lyt dette vegast opp mot omsyn til ytringsfridom, samfunnsinformasjon og offentlegheitsprinsippa (og dei veg tungt).
Derimot tykkjer eg ikkje råderetten over eige "verk", altså opphavsretten til bileta, treng å tilleggast særskilt vekt her.
Og naturlegvis, straks det er utlendingar som publiserer på utanlandske saitar, er det berre å kaste korta. =\
Men generelt meiner eg at folk som blir indignerte på vegner av andre folks ungar, bør tenkje seg om lenge og vel.
AstridVU http://valen-utvik.blogspot.com har lagt inn en ny kommentar på innlegget Ulovlig å publisere bilder av barna?:
(Beklager gode, flotte Astrid, jeg slettet ubevisst kommentaren først, men legger den inn slik - takk for utrolig velskrevet kommentar, og jeg synes jo du er en av dem med en veldig bevisst og fornuftig omgang med dette her)
En utrolig interessant problemstilling og jeg skulle egentlig ønske at vi kunne komme frem til en konklusjon her, i dette kommentarfeltet. Men det er vel heller lite sannsynlig... Fasiten er nok ulik for hver familie og finnes ikke før disse fotograferte og publiserte barna blir voksne og selv kan uttale seg om de har problem med det eller ikke.
Flere av dere som har kommentert, samt selveste Mammadamen, vet at jeg publisere bilder av egne barn i min blogg. Jeg publiserer også bilder av andres barn, men kun etter å ha fått tillatelse til det av foreldrene. Ikke barna, men foreldrene. Men selv om jeg nå publiserer bilder av disse barna i min blogg, så vil jeg vel egentlig ikke si at jeg likevel har tatt det som et veldig offiselt standpunkt. Jeg synes nemlig dette er ganske vanskelig og det er noe jeg tenker litt på fra tid til annen.
Jeg tenker at det har noe med settingene bildene blir publisert i. Min grense går ved nakenhet, ved bilder som jeg ikke tror mine barn blir glade for å få delt med mange og slike ting. Jeg tenker at det jeg publiserer i min blogg, er harmløst, representativt og ekte. Og jeg står for det - så får jeg bare håpe at mine barn gjør det samme når de blir store nok til å gjøre seg opp en mening.
Jeg tenker også at det er ganske vesentlig dette med hva man skriver om barna sine også. Ikke mot deg, Mammadamen, for du skriver knappest et vondt ord om den fine prinsen, men andre gjør jo virkelig det. De skriver om problemer på skolen, i barnehage, innkobling av hjelpetjenester, overvekt, undervekt - you name it. DET tenker jeg kan være vel så belastende som et helt 'ærlig' bilde. For det kan jo spores tilbake og brukes "mot" barnet det også...
Ellers vil jeg, ettersom jeg går bananas i kommentarfeltet her, si at jeg synes MykStart har hatt de 'våkneste' argumentene og spørsmålene i denne saken - ting jeg aldri har tenkt på før, men som jeg må si føles litt 'bekreftene' for mitt valg. Jeg kan jo se for meg en fremtid hvor barna våre (og kanskje deres barn) forteller røverhistorier om da mamma og pappa var små og mange sa det ikke var lov å legge ut bilder av barn på nettet. Kan jo hende?
BRA tema, Mammadamen! Det var det jeg visste, du ER klok, du... :)
Dette er et veldig viktig tema. Og jeg tenker også gjennom dette før jeg publiserer bilder av min datter på bloggen. Jeg oppfatter ikke meg selv som ukritisk til dette. Det er viktig å ta hensyn til mange ting når man publiserer bilder av barna sine. Synes både Mykstart og Astrid har noen veldig kloke kommentarer og spørsmål her. Det er veldig viktig å ikke utlevere sine barn. At enkelte deler informasjon om barna sine som problemer på skolen osv. er jo fryktelig! Det viser at folk har utrolig ulike grenser for hva som er greit å dele på nettet enn andre. Både i tekst i bilder. Hvordan beskytte disse barna som opplever det? Ikke lett dette , nei.
Viktig tema. Jeg har vært litt fram og tilbake jeg også, og fjernet endel bilder fra facebookprofilen min. Så nå er det lite å finne på nett. Jeg er jo bevisst på hva jeg deler om meg selv på nett - og det er mitt ansvar å være enda litt mer kritisk til hva jeg eventuelt deler om min sønn, synes jeg. Iallfall er det et viktig kontrollspørsmål for meg: "Ville jeg at et tilsvarende bilde av meg selv skulle ligget tilgjengelig for alle på nett?" Jeg er også opptatt av sønnens verdighet: Jeg synes ikke det er ok av meg å dele "festlige" bilder av at han spiser med hele fjeset, for eksempel, med andre enn oss aller nærmeste.
Men til en annen kommentar her, angående bilder i avisa: Da jeg bodde nordpå bestemte lokalavisa Finnmark dagblad seg for å slutte å ta med etternavn på barnebilder (typisk når de lager barnehagereportasjer og det ikke er en sammenheng hvor foreldrene er med). Det skulle da bare mangle, tenkte jeg - på tide å slutte med det - men nå ser jeg jo at Aften kjører fulle navn på sine barnehagereportasjer. Er det ok?
Viktig tema dette her! Jeg legger ikke ut bilder av ungene, verken på Facebook eller på bloggen min. Av prinsipp, nær sagt. Det er en avtale mannen min og jeg har, rett og slett.
Når det er sagt, er det VÅR beslutning, angående VÅRE unger. Hva andre gjør, får være deres sak. Jeg ønsker ikke å dømme noen som legger ut bilder av ungene sine. Men jeg tror det er viktig at hver enkelt forelder tenker det nøye gjennom først; hvor går grensen?
Veldig bra å lufte dette temaet!
- og kanskje det er litt av svaret, å stadig løfte det frem, diskutere og forbli bevisste.
Mine sønner var voksne da jeg begynte å blogge - 25, 27 og 29år - Men jeg er likevel veldig bevist på hva jeg legger ut om og av dem. De bør kjennes igjen for det de gjør selv, og ikke fordi noen tilfeldigvis har snust innom bloggen min. I begynnelsen sa de, joda, det er ikke så farlig det mamma. Men etterhvert setter de stor pris på den respekten. Det er stor sjanse for at ungene våre blir "kjente" pga yrke, posisjon e.a.(det vet vi ingentingen om) og jeg har ingen behov for at besøkstalla på bloggen min går til himmels av den grunn. De skal få stå for den de er selv!
Artig å høre andres meninger. Veldig bra du tar opp dette mammadamen!
Torunn:)
her i heimen har mine barn sagt klart i fra at noe som helst bilde der man kan se at de er de på bloggen min , ALDRI kommer til å bli aktuelt...så da så. Jeg er jo enig med dem, så da er det jo greit...;-) Uansett et viktig tema. Men det er jo mye verre å beskrive negative og problematiske sider ved ens egne barn i bloggen....Der bør man virkelig tenke seg om. Interessant og viktig debatt.
Aller først vil jeg gjerne rose deg - du er flink til å ta opp viktige temaer på en tankevekkende måte! Jeg synes det kan være ok å bruke bilder av egne barn i bloggen HVIS de er komfortable med det, noe som krever en viss alder. Samtidig er jeg enig med de over som nevner dette med bilder av ettåringen sett i forhold til det å skrive nedsettende om barna sine.Selv har jeg valgt å ikke bruke bilder hvor de søte små kan gjenkjennes, og bruker heller ikke døpenavnene deres. For det første fordi det er min blogg, ikke deres og derfor skal ikke de stå til ansvar for innholdet. For det andre ( mer egoistisk ) ville billedbruk krevd en enda større grad av ærlighet. Og til slutt - jeg har brukt mine barn som modeller i reportasjer. Da har de blitt gjort oppmerksomme på at dette vil komme i det eller det bladet, og de har selv samtykket i å gjøre "jobben". For meg er det litt annerledes enn å bruke bildene bak deres rygg.
Hei, så flott at så mange bidrar i denne diskusjon med slike kloke kommentarer, og spørsmål. Dette setter virkelig i perspektiv.
Spørsmålene er vanskelige å besvare. Men kanskje er det, slik Torunn (hvorfor ikke) skriver at litt av svaret er å stadig løfte det frem, diskutere og forbli bevisste.
May spør f eks Mener du at det å bruke barn som modeller i bøker eller blader er respektløst? Er det det at bildet blir publisert som er respektløst, ev. innholdet. Eller det at det kan spores?
Jeg tenker at å publisere bilder av barn ikke nødvendigvis er respektløst i seg selv. Å skrive avslørende tekster kan være mer ærekrenkende enn et bilde, slik AstridVU skriver. For meg handler det nok mest om å miste kontrollen fordi digitalt innhold er lettere reproduserbart. Jeg tenker derfor man bør være mer kritisk til å legge ut bilder. Men jeg har også, forholdsvis strenge, regler for hva jeg avslører tekstlig. Jeg er kanskje overforsiktig. Jeg har for eksempel takket nei til hjemme-hos-intervju med NRK distriktsnyheter i forbindelse med barnehageplasstildeling. Jeg stilte dog opp i lokalavisa med bilde og navn av meg og min sønn ...
Men så publiserer jeg altså bilder av andre barn. For en stund siden så jeg en utstilling med Sally Manns bilder som i likhet med http://www.margaretmdelange.com/ som May referer til har fotografert barna sine nakne. Mann har fått kritikk fra flere hold for dette. Jeg har faktisk tenkt å skrive om dette her på bloggen, og vise bildene hennes. Samtidig ville jeg jo altså aldri ha publisert bilder av min sønn i liknende situasjoner. Og akkurat nå må jeg innrømme at jeg ike klarer å forsvare for meg selv at det da er greit å publisere Sally Manns bilder. Tross kunst er et fotografert barn et fotografert barn ...
Jeg tenker denne diskusjonen både handler om sosiale medier og at økt publisering av privatlivet, både bilder, tekst video mm blir mer og mer vanlig og akseptert, og er en diskusjon omkring barns privatliv og foreldres inngripen i dette. Og ikke minst er det siste svært aktuelt i lys av det første! Det er viktige problemstillinger som uansett utfall fortjener bevisst håndtering!
Interessant interessant!
Men når mener du barn er gamle nok til å bestemme og vite sitt eget beste vedrørende bilder på nettet? Er det ikke slik at når de begynner å legge ut bilder av seg selv, er det som oftest bilder av fester osv og dermed bilder vi "fornuftige" voksne ikke ønsker at barna skal legge på nettet uansett??
Jeg tror jeg som 13-14-åring ville syntes det var gøy å finne bilder av meg selv i søte antrekk med hyggelige kommentarer fra mine foreldre - der det tydelig kom frem at de elsket meg! For det er vel det vi snakker om?? Et ønske om å formidle vår kjærlighet til våre flotte barn, og kjærlighet blir det aldri for mye av.
Mitt tips, fortell verden hvor glad du er i barnet ditt, det har ingen barn tatt skade av. Alle foreldre som er glad i barna sine klarer å skille hvilke bilder de kan publisere på nett.
Jeg ser på det å vise bilder av barnet på facebook, bloggen min etc som det samme om jeg skulle ha vist frem barna mine i et ukeblad eller en avis. Det jeg sier, skriver osv er også det samme jeg ville ha sagt, skrevet eller blitt intervjuet om i mediene.
Det vil si: ikke noe av privat karakter. Siden jeg er journalist på Mammanett, gründer av Kreativmamma osv, ønsker jeg å opptre profesjonelt. Bildene jeg bruker er ofte tatt av fotografer. "Familien på hyttetur" holder jeg ofte for meg selv.
Ser ikke noe forskjell på å legge ut bilder på nett, som å sende et "gratulerer med dagen" bilde til lokalavisen. Sunn fornuft gjelder begge steder.
Dette er en viktig og vanskelig problemstilling som du tar opp på en fin måte. Jeg har gått mange runder på dette med meg selv og har nok beveget meg noe i løpet av årene, men kjenner samtidig veldig på de grensene som kjennes rette for meg. Publisering av bilder av datteren mi er også noe jeg har diskutert inngående med pappaen hennes, og vi har blitt enige om hvordan vi gjør det:
- I våre egne blogger bruker vi primært anonyme bilder av henne. Iblant bruker vi bilder hvor en kan se hvem hun er, men da "ufarlige" bilder. Altså ikke nakenbilder eller bilder som kan være flaue for henne når hun blir eldre
- Hennes egen blogg er beregnet for familie og venner. Den er dermed ulistet og jeg følger med på antall besøkende, ip-adresser etc. Her publiserer vi bilder fritt, men aldri nakenbilder
- Alle bilder som legges ut av henne er komprimert og med lav oppløsning for å hindre at de kopieres og manipuleres
- Aldri bilder av andres barn uten eksplisitt tillatelse fra foreldrene, og da kun i den ulistede bloggen.
I en tidligere jobb måtte jeg flere ganger forholde meg til grov barneporno, og jeg burde kanskje av den grunn blitt ekstremt restriktiv med hensyn til dette. Selv de uskyldigste bilder kan manipuleres etc. Jeg velger imidlertid å forholde meg til dette på min måte, med kjørereglene skissert ovenfor. At dette kan misbrukes skal ikke få lov til å avskjære fornuftig bruk.
Jeg blogger om mitt liv, og datteren min er en vesentlig del av det. Bilder av oss begge finnes dermed i bloggen min, men ikke i utstrakt grad.
Super Intressant eftersom jag själv bloggar med bilder av vår dotter.
Dock har jag valt att blogga under alias på alla i vår familj & har lagt in våra namn & andra sensitiva upplysningar i WP´s spam filter. Det är lätt för vänner & familj att "Glippe"....
Dock har en & annan kake publicerats med namn, dessa är dock inte sökbare.
Det finns väl inget rätt eller galt. Jag har i perioder blivit på hoppad av "motstandere till publicering av barnbilder på nett" Tyvärr har dom haft en framgångsmåte som inte direkt gör att man tar dom seriöst. Båda grova utryck om mig som mor & krismaximering har varit brukt.
Jag tror på Upplysning & har många gånger lyft fram artiklar & nät sidor som omfattar ämnet barn & internet.
Det händer jag får mailer från "nya" bloggare som vill ha tips & råd om hur dom skall hantera, bilder av barnen & jag har några gyllna regler:
-Inget namn på barnet/na
-Inga avklädda bilder
-Tänk igenom vad du skriver om barnet
-Har du möjlighet, sörg för att du bloggar på eget webb hotell! Då har du total kontroll av allt material du publicerar.
-Inga bilder eller namn på barn på FB, dom åberopar sig rätten till allt publicerat material. Jag skall ÄGA allt material själv.
Behandla barnet med Respekt i Text & Bild.
Tack för en intressant debatt
//Sessan
Legg inn en kommentar
Jeg vil gjerne vite hva du tenker om dette! Skriv gjerne en kommentar!