Enmannsorkester

Eivind Buenes' bok Enmannsorkester har den siste uka laget film i hodet mitt. Sakte, og elegant, men definitivt ikke varsomt, har Buenes gjennom ytre detaljer, assosiasjoner, paralleller og frampeik vist meg inn til fem ulike menneskesjeler og deres historie.

Enmannsorkester veksler kompositorisk mellom fem karakterer og deres ulike reiser mot sine endemål; en konsert, døden, galskap, kunstens fallitt og et knull. Skriver utgiver Cappelen Damm. Jeg er nysgjerrig, liker å observere og analysere mine medmennesker og har slukt Buenes historier, rått. På torsdag tvang Enmannsorkester meg til en caffe latte på kafé før jobbstart. Jeg måtte lese ferdig kapittelet!

Buenes karakterer spiller alle i sitt eget enmannsorkester, og er på vei mot et vendepunkt i livet. Hvert kapittel i Enmannsorkester er som en novelle, med novellens oppbygning. Først trodde jeg at boka var en novellesamling. Gleden var stor da jeg fikk møte de ulike karakterene på ny, og ny, før deres historier ble samlet i en fantastisk avslutning - et crescendo.

Eivind Buene er en av Norges mest anerkjente unge samtidskomponister. Dette er debutromanen hans. Buenes bruker musikk som en metafor i romanen, og Alban Bergs Violinkonzert er viktig. Min musikkunnskap er for dårlig til å gi en nærmere beskrivelse av musikkmetaforene, men jeg vil sitere følgende:

Men han har aldri gitt slipp på kjærligheten til Alban Bergs fiolinkonsert. Musikk som balanserer perfekt mellom det moderne og det tilbakeskuende. Mellom brutal eksistenssmerte og nostalgi, mellom dødsdrift og håp. ...

Akkurat som livet, kanskje.

Jeg anmelder Eivind Buenes' enmannsorkester i forbindelse med Cappelen Damms bokbloggurné. Og jeg sier: Les den! I går blogget Marianne om Enmannsorkester, og i morgen avslutter Monica bokbloggturnéen, for denne gang, med sin anmeldelse.

Vil du også være med på bokbloggturné? Du finner mer informasjon her!