Mammadamen: Om å være alenemamma

01.06.2010

Om å være alenemamma

Jeg forsøkte meg som aleneforelder i helgen. Og jeg må innrømme at jeg er sliten ennå.

Denne helgen var vi i dåp til en ny tremenning i Danmark. Hele familien, Besteforeldre, Oldemor, tanter, onkler, søstre mm, men minus Mammadamemannen, reiste fra Norge og ned.

Og den hvitluggede lille prinsen min har kost seg, lekt, og sjarmert. Han har ropt hurra og klappet i kirken, drukket jordbærdrink, og funnet et nytt forbilde i en eldre tremenning. Vi har spist middag i senga vi to, og delt en sjokolade til dessert. Det var en så fin tur!

Dessverre kunne ikke Mammadamemannen være med. Og jeg må si, også, at fy søren så sliten en mamma blir av å være aleneforelder. Besteforeldre og alle har vært kjempeflinke til å passe på, leke og være der. Men til slutt har jo en mamma ansvaret, uansett. Og å balansere koffert, sekk, vogn, bleier, drikke, pass, billetter, penger og en vilter toåring på fly og reise krever sin mamma. Vil jeg si, tross kun ettbarnsmamma.

Mitt beste tips for aleneforeldre på tur er å pakke bevisst. Legg tingene lett tilgjengelig i den rekkefølgen du tror du trenger dem. Mitt nest beste tips er La barnet få den sjokolade!

Jeg håper du får en strålende dag!

(Foto: Mammadamen)

---

Etiketter: familie, hverdag, mammaliv, reise, sønnen min

16 Kommentarer:

SURRESILJE sa ...: Har akkurat funnet bloggen din og ble så glad for det! Alenemammaprosjekter burde man nesten få premie for.

Jeg har akkurat blogga om orienteringstur med en 2-åring og en på 3 måneder alene. Mamma'n var utslitt, men for et eventyr. Også syns jeg vi kan være litt stolte av prosjekter vi klarer på egenhånd!

Ha en fin dag og fortsett og skriv, du er flink!; 1. juni 2010 kl. 08:19
mykstart sa ...: Jeg ble etterhvert en riktig så dreven alenereisemamma sammen med smurfene. Så jeg er helt enig med deg i å pakke lurt. Et av mine aller beste tips er å la barnet få egen liten reisesekk så snart som mulig. Å være mamma og skulle drasse på alt for to barn etterhvert blir litt for mye.To år er akkurat passe, med litt forskjellig i. Og nei, :-), den skal ikke inneholde sjokolade. Å ha et sukkerhøyt barn klemt innemellom to business stressa herrer er ikke stas for noen. Så mest mulig langsomme karbohydrater.Og gjerne en liten matpakke. En liten leke er fint.. helst ikke noe med smådeler som kan ramle ned mellom setene. Bok er også fint.

Det er akkurat to år mellom smurfene mine, så jeg vil tro jeg var et syn på flyplassen da jeg skulle pakke sammen vogn å få sendt. En vilter storebror, og en lillebror som nettopp hadde lært å krype. Husker en gang jeg tråkket på genseren hans så han ikke skull krype sin vei, mens jeg pakket vogna i pose. Men det går, vi fikk draget på det etterhvert.

De var heller ikke store karene da de fikk egen koffert. Skikkelig ordentlig trillekoffert. Ikke av den bittelille typen, men passe mellomstor. Når de skjønner at de må, da er innsatsen der. De haler og drar og får litt hjelp innimellom. Men de skjønner nå, at mor ikke kommer seg videre med 3 kofferter.

Man får reisetrening med barn etterhvert. Nå er deblitt 6 og 8 og veldig flinke. Det kritiske punktet hos oss nå er når vi skal kjøpe blad før avreise. Det hender at en av dem blir dritsur når de ikke får det bladet de vil ha. Men et sted går grensen, man kjøper ikke to like blader bare fordi det er en spennende plastdingseleke som lokkemiddel der.; 1. juni 2010 kl. 08:56
Jorid + NOE Blog sa ...: Alenemødre skal ha 10 kryss i taket og stjerne i margen! Jeg er alene 14 dager når husbonden er på nordsjøen på jobb, og jeg må si at de som er alene er noen flotte og streke kvinner. Og jeg har bare ei!!

Høres ut som dere kom helskinnet ut av det, og hadde det fint ;-) ♥

God dag!
Klem J; 1. juni 2010 kl. 10:12
Hanne sa ...: Jeg skjønner akkurat hva du mener. Jeg har reist en del alene med Li, og det har ikke alltid vært like enkelt. Nå skal vi snart ut å reise igjen, så da skal jeg ta med meg dine tips:-); 1. juni 2010 kl. 10:39
mittsnitt sa ...: Ja, all ære til aleneforeldre! Som mykstart, har jeg også god erfaring med å gi barna ansvar og nyttige arbeidsoppgaver tidlig. Eldstemann på 4 er aldri mer samarbeidsvillig enn når han opplever at han bidrar. Og dessuten gjelder det å senke lista: Er jeg alene med ungene, går det gjerne litt på halv12, men det gjør ikke noe.; 1. juni 2010 kl. 11:10
Mammadamen sa ...: Enig, alenemødre fortjener all honnør for den fantastiske jobben de gjør.

Takk for gode tips! Å gi ansvar emrker jeg funker emd prinsen allerede:-) Og May, du er en klok dame! Takk for at du deler. Tipsene skal jeg ta med til Hellas i sommer, og så skal jeg bytte ut sjokoladen med kjeks;-); 1. juni 2010 kl. 11:34
Elisabeth sa ...: Å reise alene med små barn er en utfordring, men er en alene, så er en også vant til å måtte planlegge og gjennomføre ting alene.

Mitt inntrykk er at det er slike situasjoner som dette folk ser for seg som stressende og slitsomme når de tenker på hvordan det er å være aleneforelder. Det tyngste er imidlertid verken mangel på avlastning eller å måtte planlegge og gjennomføre alt alene. Det tyngste med å være aleneforelder er å aldri kunne gå ut av situasjonen med henne når det renner over. Det er ingen å spille good cop/bad cop med, og en må alene sette grenser, stå på dem og samtidig få barnet til å føle seg trygg, mens en selv bare har lyst å hyle/rømme/eksplodere. Det er imidlertid ingen som kan berge deg ut av situasjonen og overta, heller ikke om en uke.

Og så er det sårt å ikke ha noen som har samme forhold til barnet mitt som jeg selv har å dele de virkelig fine mammaøyeblikkene med. De kan deles med andre som også bryr seg, men som likevel ikke er samme sted.

For meg er dette de virkelig tunge tingene med å være alenemamma.; 1. juni 2010 kl. 20:51
Mammadamen sa ...: Hei Elisabeth, det var både vakkert og trist å lese. Vakkert fordi det handler jo om kjærlighet at du tenker slik, og klarer å være akkurat slik, og trist fordi jeg forstår hva du mener. Jeg er et skillsmissebarn.; 1. juni 2010 kl. 21:08
Elisabeth sa ...: Det er jeg også. Skilsmissebarn med skilsmissebarn. Erfaringene en gjorde seg som skilsmissebarn selv er nyttige i en slik situasjon, på godt og vondt.; 1. juni 2010 kl. 21:19
Eirin Edvardsen sa ...: For et utrolig nydelig bilde du har tatt! Jeg sjekket for å se hvor du hadde lånt det, og der sto det: Foto: Mammadamen. Vakkert!; 1. juni 2010 kl. 23:50
underveis sa ...: Hei.
For oss som bare er "alenemammaer" i perioder, så må vi se at dette er noe helt annet enn å være alene ansvarlig hele tida, slik som Elisabeth beskriver. Ellers - med stor fare for å virke "overlegen" så vil jeg bare tilføye at dette er jo noe en venner seg litt til over tid. Jeg husker jo at jeg syntes det var voldsomt å være alene i flere dager med førstemann, hvis pappaen skulle reise bort, så dro jeg "hjem" til min egen mor og far. Det ville jo aldri aldri falle meg inn nå (nå har jeg tre). Er vi "alene" så koser vi oss og holder på som vanlig. En må gjøre klare avtaler, og planlegge litt ekstra. Men det går jo greit. Det er jo oss, familie, ungene mine. Ikke noe spesielt.
Kanskje er det det en venner seg til etterhvert, er så vant til å ha armene fulle av unger, vant til å pakke fornuftig til små og store utflukter, være to skritt foran, planlegge måltider og matpakker, legge inn nok "slækk" så det kan gå rundt uten å mase - og da går det faktisk ganske greit. Og så er en vant til å ikke ha noe særlig tid for seg selv uansett... Det kan en jo si mye om, men det er jo også en vane....
Ut på reise er jo noe "ekstra" uansett hvor mange som skal avgårde. Men jeg støtter hun som anbefalte å droppe sjokoladen på tur. Med så små så får du en mye bedre tur med vanlig matpakke, knekkebrød og frukt og rosiner.; 2. juni 2010 kl. 10:24
underveis sa ...: - mente vel egentlig ikke "overlegen" - det ordet jeg lette etter var "bedrevitende". For det har jeg ikke lyst til å opptre som. Ganske lei av alle som alltid skulle vite bedre fordi de hadde vært gravid før, fått barn før, fått to barn før, begynt i barnehage før osv osv (det stilner med tredjemann, da er det ikke så mange som belærer en lenger - men da kan en altså gå i grøfta selv!); 2. juni 2010 kl. 12:09
Mammadamen sa ...: Hei Underveis, jeg opplever deg ikke som overlegen eller bedrevitende i det hele tatt. Jeg er glad for at du deler erfaring, og du gjør det på en fin måte. Jeg skjønner også hva du mener med mammaer, og pappaer, som kan være overlegne og bedrevitende;)

Elisabeth, jeg vil si at jeg også har tatt med meg erfaringer. Det du skriver handler jo også om at barn skal få lov til å være barn:); 2. juni 2010 kl. 12:25
Anonym sa ...: Hei Mammadamen!

Takk for en fin og reflektert bloggpost. Mange visdomsord til ettertanke.
Jeg så linken til din blogg via MariasMetode, og er veldig glad for at jeg fant din blogg.:-)

Noen ganger når jeg sier til andre at jeg har 100% omsorgs og aleneansvars forelder for to barn,så føler jeg lite forståelse tilbake.
Noen sier; "Ja, det er praktisk talt jeg også, fordi mannen min har så mye på jobben" Eller "jeg er jo aleneforelder jeg også, selv om vi har delt 50/50 eller 30/50"

Noen ganger sies det også; "Oj, så flink og sterk du er, det hadde jeg aldri greid. Å ha noen som er 100% avhengig av deg, 100% av tiden"

Så takk igjen, for denne flotte bloggposten :-)

Klem fra Benedikte; 2. juni 2010 kl. 12:33
Grete sa ...: Så fint beskrevet. Jeg er ikke aleneforeldre, men har reist mye alene med mine to små, helt fra begge var under 2 år (1 1/2 år mellom) til nå når de er 6 og 8. Og vi har reist med fly, tog, buss og bil. Og hos meg så skjer det noe rart, for når jeg reiser alene med de er jeg flinkere til å pakke riktig på forhånd, flinkere til å tenke ut alternativer, og flinkere til å ligge litt i forkant. Og hver gang så opplever jeg at det er lettere å reise alene med de enn når vi er to. Likemye hver gang tenker jeg at neste gang skal jeg bli like flink til å planlegge reisen på forhånd når vi er to. Like fordømt glemmer jeg hva jeg har tenkt, og opplever meg selv mer sur og sliten og gretten når vi reiser med de sammen.

Og en isboks med oppkutta frukt er gull verd på biltur, sammen med en hjemmebrent cd med favorittsangene på.

Jeg trives utrolig godt når jeg er alene med mine småtroll, men er likevel utrolig glad for at jeg ikke er det bestandig :); 2. juni 2010 kl. 13:21
Marie sa ...: Å være aleneforelder har mange fordeler og ulemper. Jeg er ikke aleneforelder, men har nå to år i ett strekk hatt datteren vår hver helg fra fredag til mandag alene. Er også ansvarlig for all henting, levering og middag i uken da mannen min jobber fra tidlig til sent. Så jeg føler meg som en alenemamma praktisk, MEN jeg er så heldig at jeg faktisk kan ringe mannen min og rådføre meg når det er noe, eller pøse ut mine utblåsninger til han når kvelden kommer. Det er godt :) Han er faktisk der... Det er jo noe "heltaleneforeldre" ikke gjør med mindre man har et meget godt forhold. I klassen til datteren min tror alle jeg er alenmemor, først nå i 3. klasse at de faktisk vet at jeg er ikke det- kanskje en mer ensom mor ;) Men all ære til alenemødre- er selv skillsmissebarn og vet at av motbakke blir man sterk, og at barn av aleneforeldre blir ofte tøffe og rakler motgang på en bra måte.
PS.. Fin blogg :)
Marie

www.aktivmamma.blogspot.com; 2. juni 2010 kl. 16:03

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden

This Page

Mammadamen

01.06.2010

Om å være alenemamma

16 Kommentarer:

Om meg

Tidligere innlegg