Om å ha Whiskey Sour som yndlingsdrink

- I wish I could drink like a lady / I can take one or two at the most / Three and I'm under the table / Four and I'm under the host

- This is not a novel to be tossed aside lightly. It should be thrown with great force.

- A little bad taste is like a nice dash of paprika.

- I've never been a millionaire but I just know I'd be darling at it.

- I might repeat to myself slowly and soothingly, a list of quotations beautiful from minds profound - if I can remember any of the damn things.

- Take care of the luxuries and the necessities will take care of themselves.

Dorothy Parker (1893-1967) var en amerikansk novelleforfatter og poet. Sitatene over er alle hennes. Mange av dem første gang uttrykt som bitende og vittige bemerkninger i lystige lag. Jeg elsker dem!

Dorothy Parker tilbragte store deler av livet sitt i New York. Hun bodde blant annet på Algonquin Hotel, og hadde fast plass ved hotellinstitusjonens berømte runde bord der hun helst drakk Whiskey Sour. Ja, jeg har selv hatt Whiskey Sour som yndlingsdrink en periode. Uten egentlig å kunne fordra den drinken. Innrømmer jeg. Dorothy Parker var også en del av miljøet omkring tilblivelsen av The New Yorker. Og i en periode bodde hun i Los Angeles, og skrev for Hollywood.

Jentene i Gilmore Girls er forresten, akkurat som meg, store Dorothy Parker fans. Jeg har flere ganger oppdaget tydelige referanser til Dorothy Parker i seriens dialog, men uten at hennes navn nødvendigvis er nevnt. Og Rorys bokklubb har hatt Dorothy Parker på leselisten. Gilmore Girls produksjonsselskap heter forøvrig Dorothy Parker Drank Here.

Jeg synes det var på tide å skrive noen ord om Dorthy Parker i Mammadamebloggen. Jeg har tross alt oppgitt navnet hennes under overskriften Velkommen til Mammadamebloggen. Mer om damen kommer definitivt … .

Har du et favorittsitat?

(Fotografiet er lånt fra Dorothy Parker Society, og er fra en av deres årlige Dorothy Parker-fester)

---

Et eget rom på samvittigheten

Women, then, have not had a dog's chance of writing poetry. That is why I have laid so much stress on money and a room of one's own.

~Virginia Woolf, A Room of One's Own (1929).

Høsten 1929 utga Virginia Woolf essayet Et eget rom (A Room of One's Own) basert på forelesninger holdt for kvinneklasser ved Cambridge University høsten 1928. Med et eget rom mente Woolf bokstavelig talt et eget (arbeids-)værelse hvor kvinnen kunne lukke døren bak seg og være alene. Men rommet hadde også en utvidet og symbolsk betydning i form av et psykisk og sosialt rom der kvinnen kunne utfolde sin personlighet, sine kunstneriske evner og økonomiske uavhengighet.

Har du et eget "rom"? Nylig snakket jeg med ei venninne om at kvinner oftere synes det er vanskelig å trekke seg tilbake for å holde på med egne ting. Og det tross at dette egne er lønnet arbeid eller studier. Mammadamemannen og jeg jobber begge, og tjener cirka det samme. Økonomisk er vi likestilte. Men mens Mammadamemannen kan bruke timer på å se fotball, får jeg dårlig samvittighet bare jeg sjekker epost på iphonen. Jeg må tilføye her at det tross at vi begge mener det nettopp er viktig å gi hverandre rom.

Dårlig samvittighet? Tidligere har jeg tenkt at jeg aldri skal gå i dårlig samvittighet-fella. Men nå føler jeg ofte at det er akkurat der jeg sitter fast. Og jeg opplever at jeg ikke er alene! Jeg kjenner kvinner som føler dårlig samvittighet fordi de er på jobb og tjener penger istedetfor å gjøre husarbeid hjemme, og omvendt når de gjør husarbeid. Å finne og bruke tid på et eget rom blir da både veldig vanskelig, og det gir utålelig mye dårlig samvittighet. (Ja, jeg kjenner faktisk mange kvinner som føler slik!)

I essayet Et eget rom analyserte Virginia Woolf kvinners vilkår fra Shakespeares tid til det 20. århundre, med henblikk på mulighetene til å skape kunst. Når jeg har et eget "rom" liker jeg å bruke tiden til å skrive. Jeg liker å skrive på bloggen min, og jeg kan også tenke meg å utfolde meg med flere skriveprosjekter. Jeg tenker at et interessant prosjekt kan være å undersøke kvinners rom i dag med utgangspunkt i Virginia Woolfs tanker!

(Foto: Mammadamen)

---

I London: Grace Kelly og Hollywood

Skal du til London kan du i Victoria & Albert Museum se den spektakulære garderoben til Grace Kelly i perioden 17. april til 26. september. Jeg skulle gjerne!

Grace Kelly (1929-82) var en av de mest fotograferte kvinnene i forrige århundre. Hun minnes for sin eleganse, skjønnhet og fantastiske utstråling. I løpet av 1950-årene spilte hun i mange filmer, av Hitchcook og andre. Og karrieren var på vei mot himmels da hun giftet seg og ble prinsesse i Monaco.

Jeg elsker Hollywoods gullalder. Og Grace Kelly er blant mine favorittskuespillere, sammen med kvinner som Bette Davis, Audrey Hepburn, Ingrid Bergman og Tippi Hedren, blant annet. Liker du de gamle Hollywood-filmene?

(Bildekollasj: Mammadamen - Klikk for større versjon!)

The Shaking Woman ...

En av mine yndlingsforfattere er Siri Hustvedt. Denne måneden kommer hun med en ny roman The Shaking Woman or A History of My Nerves. 

Å være kvinne og fortelle at du lider av migrene eller andre mystiske sykdommer som er vanskelig å diagnostisere, er nesten som å definere deg selv som gal, ustabil, selvopptatt og klagende, sier Hustvedt. I The Shaking Woman or A History of My Nerves skriver hun om sin lidelse, og gjør undersøkelser for å finne en diagnose på skjelvinger, lammelser og migreneanfall.

Jeg opplever Siri Hustvedt som en stor utforsker og oppdager av sinn og hjerne i sine romaner. Jeg gleder meg til å lese The Shaking Woman or A History of My Nerves, og Hustvedts forståelse av menneskesinnet kombinert med hennes tanker om psykoanalytikeren Freuds og nevrologen Jean Martin Charcots arbeid, som hun blant annet referer til.

Her er The Guardians intervju med Siri Hustvedt i forbindelse med lanseringen av The Shaking Woman or A History of My Nerves.

(Foto: wetbehindtheears)