Jeg etterlyser deg som snakket til meg på bussen i går. Jeg sto i midtgangen med en grønn barnevogn. I vogna lå sønnen min på tre måneder. Han illskrek. Det var midt i ettermiddagsrushet. Du sto tett inntil meg i en diger grå kåpe. Du hadde liten plass, men tar stor plass. Bussen var full. Jeg sto klemt helt inn til barnevogna, og jeg prøvde å roe babyen min. Du er rød og blank i ansiktet, nesten lik som leppestiften din, men jevnere. Du er nok nærmere femti år, men har ganske glatt hud. Du så surt på meg flere ganger. Litt hard er du i øynene. Det var fredag i går. Mange ville fort hjem til helg. Jeg vil ikke tenke på hva du tenkte. Men du sa: ”Skjønner du ikke at babyen din har det for varmt?”Jeg etterlyser deg fordi jeg lurer på hvorfor du kikket så surt på meg, og spurte om det. Jeg har aldri sett deg før. Vi møttes første gang på bussen i går ettermiddag. Tilfeldig, tror jeg. Og jeg tror at vi aldri vil se hverandre igjen. Uansett vil jeg ikke kjenne deg igjen, for du ligner på mange andre på din alder. Men jeg lurer på hvorfor du spurte meg om dét. Jeg tror kanskje du visste at jeg visste at babyen min hadde det for varmt, og at jeg skulle gjort alt for at han skulle ha det bedre. Og da var jo spørsmålet merkelig. Derfor etterlyser jeg deg, så kan du fortelle meg hvorfor. Da trenger jeg ikke tenke mer på det.
Innlegg
2 kommentarer:
Å slike mennesker... hev deg over det hvis du kan!
Det finnes utrolig mange besserwizzere der ute, det overrasker meg stadig hva enkelte kan slenge ut av seg. Jeg vet ikke om jeg hadde eksplodert, hevet meg over det eller blitt så paff at jeg ikke hadde fått frem et ord, hadde det vært meg.
Legg inn en kommentar