Mektige kvinner

Inntil for få år siden ble alenemammaer ofte stigmatisert og latterliggjort. Få kvinner valgte å bli enslig mor. De fleste ble alenemødre fordi de skilte seg, fordi de ble enker eller fordi de fikk uplanlagte barn utenfor ekteskapet.

Men på et par tiår er dette endret. I dag velger mange kvinner å få barn tross at de ikke har en partner. De velger å bli alenemødre. Enslige kvinner adopterer eller benytter kunstig befruktning. Internsjonale medier snakker faktisk om en trend!

Rykter sier at Jennifer Aniston så gjerne vil ha barn at hun nå vurderer å adoptere eller bli gravid ved hjelp av kunstig befruktning. Madonna (ref. Dagbladet) har bestemt seg for å adoptere igjen (ref. VG). Hun er allerede enslig mamma til tre. Kjendiskvinner, som Madonna, Angelina Jolie, og kanskje Aniston, er innovatører som baner vei for kvinner som ønsker barn, men som mangler en egnet mann.

Flere og flere av den vestlige verdens ressursterke og enslige kvinner ser at kunstig befruktning og adopsjon er aktuelle alternativer for å få barn. For mange er dette gunstige alternativer fordi de begynner å få hastverk. De har prioritert karriere, og plutselig er de førti og uten fast partner.

I 2005 ga psykolog Sissel Gran følgende råd i A-Magasinet til én kvinne som ønsket barn, men som ikke hadde en mann: Det er ingen menneskerett å bli forelder, men du kan bli mor uten mann. Du skal ikke knytte deg selv og et barn til en partner du egentlig ikke vil ha. Du skal heller ikke forlede en tilfeldig forbindelse til å bli ufrivillig far. Hvis du er helt bestemt på å ville bli mor, vær «sann», som du selv sier, vurder alternativ befruktning, slik mange lesbiske kvinner med hell har gjort, eller søk om å bli enslig adoptivmor.

Endringen fra da alenemødre var samfunnets pariakaste til de ble "trendy" – og mektige – har skjedd fort. Jeg synes det er godt at tiden da alenemødre ble stigmatisert og latterliggjort så godt som er forbi. Men jeg har nesten ikke rukket å tenke over hva jeg mener om for eksempel kunstig befruktning. Utviklingen til det skjedde raskt.

Jeg lurer på om det blir slik at å velge å få barn alene, gjennom kunstig befruktning eller adopsjon, etter hvert vil bli et akseptert alternativ også for majoriteten av vestens kvinner? Og at valget ikke bare vil omhandle barn eller ikke barn, men også barnets egenskaper?

For noen år siden leste jeg Margaret Atwoods Tjenerinnens beretning. Den handler om USA i nær fremtid. Strålingskatastrofer, truende sykdommer, tiltakende ufruktbarhet og skremmende lave fødselstall har ført til ekstrem puritanisme i landet. Kvinnene har mistet alle rettigheter i det patriarkalske samfunnet som er innført. De er totalt umyndiggjort og inndelt i kategorier. Viktigst er Tjenerinnene - kvinner som fremdeles er fruktbare og som har som oppgave å forsyne ektepar i øvre sosialklasse med barn. Romanen var skremmende lesning.

Virkeligheten er også skremmende – for både kvinner og menn.

Sonitus anbefaler dette innlegget!