Observasjoner

Å observere andre mennesker er interessant. Jeg sitter gjerne på kafé, for eksempel, kikker på menneskene som kommer og går, og funderer på hvem de er. Og så spør jeg hva Pappamannen, som sitter ved siden av meg, tror. Da hadde vi, før, ofte noe å snakke om ganske lenge.

Men observasjoner og undringer på kafé er ikke lett å kombinere med en liten prins. Forrige lørdag prøvde jeg derfor, entusiastisk, å flytte kafékonversasjonen hjem til frokostbordet:

– Hvor tror du denne damen (bildet) bor?

– ... ... hmmm ...

– Denne damen her – hva tror du hun arbeider med?

– ... vet ikke ... kanskje noe innen kultur ...

– Hmm, ja! Hvor tror du hun bor?

– Berlin!

– Ja! Hvorfor det? Jeg synes det kanskje ser ut som om hun bor i New York?

– Nei, Berlin!

– Lurer på hva hun gjør om kveldene?

– Hun går i teatret, og drikker rødvin!

– Nå svarer du bare ...

– Hun bor i Berlin, jobber med kultur, går i teatret om kvelden, og drikker rødvin!

Observasjonen og funderingene omkring Sofi Oksanen kom liksom ikke helt i gang ved frokostbordet. Pappamannen leste sportsnyhetene, og var litt morgengretten. At Den lille prinsen er utenomjordisk har dog både Pappamannen og jeg observert. Og dét snakker vi mye og lenge om!
Sofi Oksanen er forøvrig en finsk-estisk forfatter (født 7. januar 1977). Tematikken i forfatterskapet hennes dreier omkring postsovjetisk kvinneidentitet. Oksanen bor i Helsingfors. Hun debuterte med romanen Stalins kyr i 2003. Stalins kyr ble nylig utgitt i norsk oversettelse, og Klassekampens Bokmagasinet skrev om henne forrige lørdag.