Kler du deg for suksess?

Jeg mener klær er viktig! Og jeg tror at jeg kan tjene mye på å tilpasse antrekket anledningen. Jeg tror for eksempel at barn synes det er morsomt hvis jeg har fargerike, myke klær, og sko jeg kan løpe fort i. Og jeg tror at jeg gir et mer autoritært inntrykk på jobb hvis jeg velger ei stram skjorte og drakt fremfor en blomstrende sommerkjole.

I norsk arbeidsliv har vi en ganske avslappet kleskodeks, i de fleste bransjer. Tross dette, og tross at jeg jobber i en kreativ bransje hvor et eklektisk antrekk kan forklares med et kreativt sinn, velger jeg arbeidsantrekk med omhu. Jeg gjør det for å gjøre det enklere for meg selv! Jeg er nemlig helt sikker på at jeg må jobbe mer for å oppnå respekt hvis skjørtet er i korteste laget. Like sikker er jeg også på at en mann i dress lettere vil overbevise en bedriftsleder om at bedriften trenger en ny nettside, enn en fyr i t-skjorte og sandaler vil.

Jeg tenker at klær er en veldig viktig del av inntrykket du gir. Mange velger allikevel å kle seg akkurat slik de ønsker, uansett situasjon, og det respekterer jeg, absolutt! Selv må jeg i løpet av ei arbeidsuke gjennomføre flere nøye vurderinger, for eksempel om

• skjørtet er for kort,
  
• for langt
• for høy splitt, eller
• om klærne er for flagrende,
• for blomstrende,
• for fargerike,
• for trendy,
• for romantiske
  
• for triste,
• for grå,
• for nuppete, eller
• om toppen er for utringet,
• for trang,
• for kort, eller
• om skoene viser for mye føtter,
• viser tærne,
• viser en ru hæl,
• er for høye,
• for avslappede
  

...

Klærne på bildene er min stil, men innbyr de til respekt? Hmmm ... Jeg vil påstå at å kle seg for mammasuksess, og respekt, er enklere, for mammadamer, enn å kle seg for respekt i arbeidslivet! Situasjonen er kanskje annerledes for draktdamer ...

(Gatemotefoto via designismine)

Observasjoner

Å observere andre mennesker er interessant. Jeg sitter gjerne på kafé, for eksempel, kikker på menneskene som kommer og går, og funderer på hvem de er. Og så spør jeg hva Pappamannen, som sitter ved siden av meg, tror. Da hadde vi, før, ofte noe å snakke om ganske lenge.

Men observasjoner og undringer på kafé er ikke lett å kombinere med en liten prins. Forrige lørdag prøvde jeg derfor, entusiastisk, å flytte kafékonversasjonen hjem til frokostbordet:

– Hvor tror du denne damen (bildet) bor?

– ... ... hmmm ...

– Denne damen her – hva tror du hun arbeider med?

– ... vet ikke ... kanskje noe innen kultur ...

– Hmm, ja! Hvor tror du hun bor?

– Berlin!

– Ja! Hvorfor det? Jeg synes det kanskje ser ut som om hun bor i New York?

– Nei, Berlin!

– Lurer på hva hun gjør om kveldene?

– Hun går i teatret, og drikker rødvin!

– Nå svarer du bare ...

– Hun bor i Berlin, jobber med kultur, går i teatret om kvelden, og drikker rødvin!

Observasjonen og funderingene omkring Sofi Oksanen kom liksom ikke helt i gang ved frokostbordet. Pappamannen leste sportsnyhetene, og var litt morgengretten. At Den lille prinsen er utenomjordisk har dog både Pappamannen og jeg observert. Og dét snakker vi mye og lenge om!
Sofi Oksanen er forøvrig en finsk-estisk forfatter (født 7. januar 1977). Tematikken i forfatterskapet hennes dreier omkring postsovjetisk kvinneidentitet. Oksanen bor i Helsingfors. Hun debuterte med romanen Stalins kyr i 2003. Stalins kyr ble nylig utgitt i norsk oversettelse, og Klassekampens Bokmagasinet skrev om henne forrige lørdag.

Oppbevaring av skatter

Når skattepengene kommer, snart, suser jeg avgårde i Yarisen til Ikea. Der fyller jeg opp bilen med bokser, kasser og kurver. Så suser jeg hjem, rasker sammen Den lille prinsens, Pappamannens og Mammadamens skatter, og putter dem i boksene, kassene og kurvene. Og så blir det igjen ryddig i hjemmet!

Hmm ... Jeg lurer på hva andre skal bruke skattepengene til!

(Illustrasjon: EverydayPeople)

Et overvåket soverom

Soverommet vårt er overvåket, med videokamera. Og den overvåkningen har forbedret og forenklet livet mitt betraktelig!

For når Mammadamen har slanget seg på terrassen (bildet) med espresso og radio i pinsen, har hun allikevel fulgt nøye med på Den lille prinsen som samtidig sover søtt på soverommet i 2. etasje.

Faktisk kan mammaer og pappaer med babymonitor fra Doro se og høre prinser og prinsesser på 150 meters avstand. Så langt tør ikke Mammadamen å være unna sin sovende prins, førstegangsmamma som hun er. Men jeg slapper av mye, mye bedre når jeg samtidig kan se at Den lille prinsen har det fint når han sover. Og ikke minst - en babymonitor er en digital forenkling som gjør det mulig for mammaer å gjøre enda flere ting samtidig!

(Foto: Mammadamen)

PS Glem ikke å stemme på din Mr. Darcy! Stem her!

Helgens poolparty

Snart helg!

Men først to møter, lunsj, effektiv tekstforfatting og innsalg av webredaktørkurs for bedrifter (interessert?). Og så hjem til langhelg og tretti grader pluss. Mammadamen, Pappamannen og Den lille prinsen satser på poolparty på terrassen i morgen i nyinnkjøpt badebasseng til 249,-.