Mammagutt? Nei, pappagutt!

Denne uka har jeg gledet meg ekstra mye til helg. Og det er fordi denne uka har vært mest slik:

Du er mammagutt, du. Sier jeg.

Pappagutt! Sier han.

Og akkurat da kjenner jeg et bittelite stikk i hjertet. Men jeg må dra på jobb. Og han og pappaen har høstferie. Og snart skal de ut, og på tur i skogen. Og pølsene og bokstavkjeksene, de skal spises lenge før jeg kommer hjem.

Men nå er det jo fredag. Og snart skal jeg også ha høstfri. Og kanskje har de guttene mine litt lyst på pølser og bokstavkjeks i morgen også.

Jeg ønsker deg en strålende helg!

(Illustrasjon: Edward Hopper, 1927)

---

Løkkalunsj: Fem stopp på 30 min

Etter at jeg byttet jobb er jeg nesten aldri inne i Oslo lenger. I dag hadde jeg dog møte i byen. Og jeg benyttet anledningen til en kjapp lunsj på Grünerløkka. 30 minutter er altfor lite for en bysyk dame, men jeg rakk disse fem stoppene:

1. Snusing på håndplukkede vintageskatter fra blant annet New York og Amsterdam hos Velouria Vintage
2. Smuglesing hos Narvesen: Narvesen ved Nasjonalteateret er desidert best, men jeg fikk med meg Intelligent Life og Wired fra Grünerløkka-avdelingen
3. En etterlengtet kaffebarkaffe og scones (jeg elsker scones!) 
4. Å kjenne på fine vesker, skuffeknotter og øreringer hos søte Sjarm ved Olav Ryes plass
5. En kjapp bivåning av salgstativet utenfor Boa, butikken til de norske designerne Mette Møller og Merete Taule

Er du ofte på bytur?

---

Idédugnader og sånn

Den første måneden i ny jobb har passert! Nå er jeg på vei til seminar med idédugnader og annet kreativt hjernearbeid med mine fine nye kolleger.

PS Jeg savner jo den prinsen min så det gjør vondt allerede.

(Illustrasjon: Fine klær fra Karen Walker, se flere hos Urban Outfitters, som jeg forøvrig skulle ønske hadde butikk i Norge)

---

Interaktiv fundraising: A girl story

Verdens første donasjonsbaserte film.

Sosiale medier gir kostnadseffektive muligheter for humanitære organisasjoner. Animasjonsfilmen A girl story med indiske Tarla i hovedrollen er verdens første donasjonsbaserte film. Tarla er ei fattig jente som drømmer om å gå på skole. For at filmen skal utspille seg, og Tarla få mulighet til å gå på skole, må du og jeg donere. Og pengene som doneres vil nettopp hjelpe indiske jenter som Tarla til skolegang og utdannelse! I tillegg til innsamling er målet med prosjektet å skape oppmerksomhet omkring utfordringene jenter som Tarla møter. Dét synes jeg filmen gjør på en unik og virkelighetsnær måte. Den gir et direkte innblikk i hvorfor jeg bør hjelpe, og interaktiviteten gir meg en god følelse av å gjøre noe konkret, og større enn bare å gi penger.

A girl story.org ble kåret til dagens nettside i juli av Favorite Website Award (FWA). Tarla har også en egen Facebook-profil Tarla Nanhikali, og Twitter-profilen @iamtarla, samt YouTube-kanalen tarlavideo. Nanhikali.org er organisasjonen som står bak prosjektet. Jeg oppfordrer gjerne andre til å delta! Og jobber du med sosiale medier eller er spesielt interessert, anbefaler jeg deg uansett å sjekke ut kampanjen A girl story!

---

Første dag i ny jobb

Plutselig er seks uker omme. Ferien er slutt. Og i dag begynte jeg i ny jobb!

Min nye jobb er, som tidligere fortalt i Norsk Luftambulanse, og jeg skal jobbe med digital kommunikasjon, fundraising, crm og gjøre mye annet som jeg synes er morsomt. Den første dagen har vært akkurat som forventet. Det er bra! Og jeg gleder meg til fortsettelsen. Norsk Luftambulanse har mange spennende prosjekter i gjære, som jeg er så heldig å få være med på. Dette kommer til å bli en kreativ høst. Og ikke minst er det stort å jobbe i en organisasjon som har som mål å redde liv og helse!

PS 1 Å gripe kaffekoppen, sette seg i bilen rett utenfor døra, skru på radioen og kjøre i 23 minutter til jobb er forresten en fin endring i hverdagen min. Tidligere har jeg tatt buss, båt og trikk, og brukt 65 minutter. Jeg er altså en mamma som er merket av tidsklemma.

PS 2 Og de to gutta mine, de har fortsatt ferie. Mammadamemannen er jo lærer. Og selv om barnehagen åpner i morgen blir prinsen hjemme nesten to uker til.

(Illustrasjon: Iefke de Roos)

---

Sommeroverfart

God morgen!

Dette er ei herlig uke! For denne uka er nemlig den første av seks uker ferie jeg har denne sommeren. Jeg benytter anledningen til å ta ekstra lang ferie før jeg begynner i ny jobb i august. Denne første uka bruker Mammadamemannen og jeg til å ordne alt i huset vi aldri rekker å ordne i løpet av hektiske hverdager. Men vi har late morgener med mange kopper kaffe og aviser. Og vi har sene kvelder med rødvin og internett, og fotball. Og i går reiste prinsen og jeg og kjøpte blå trehjulsykkel og hjelm. Og prinsen ble så glad at han ikke ville legge seg før halv ti.

Livet føles så bra!

I august begynner jeg i ny jobb i Norsk Luftambulanse. Der skal jeg jobbe med digital kommunikasjon, crm (customer relationship marketing) og liknende i markedsavdelingen. Jeg er glad for den lange ferien jeg har fått til, og tenker jeg vil bruke denne sommeren til å omstille meg til en helt ny hverdag.

Jeg skal forresten på svensk midtsommerfeiring i kveld. Kanskje blir det i nye røde sko, hvit vintagekjole fra sekstitallet og perler i halsen ... .

Har du gode planer for denne sommerhelga?

(Foto: Mammadamen)

---

Dagens outfit og siste dag

Hva passer vel bedre enn å vise et dagens outfit-bilde i sanntid denne dagen da jeg har min siste arbeidsdag i Nucleus. Et slikt bilde føles like viktig som slike sistedager egentlig er. For denne dagen betyr jo ingenting i forhold til mine fire år totalt i byrået. Jeg ser litt trøtt ut på bildet. Det er fordi jeg ble vekket klokka 0453 i dag. Tross dét rakk jeg ikke å ordne håret ordentlig. Men jeg er fornøyd med det mørkeblå skjørtet med broderte små kvinnerhoder.

Jeg ønsker deg en strålende dag!

(Foto: Mammadamen)

---

Høsten blir svart, svart, svart ...

Forrige uke var jeg med Lindex til Stockholm for å dekke dekningen av pressevisningen av høstkolleksjonen deres. Over ser du noen av de fine klærne som kommer i butikkene om et par måneder.

Designerne er inspirert av 40-tallet, 80-tallet og grunge. Fargene er mørke, svart, svart, svart, og khaki, men detaljer som blomster, lette stoffer og smykker myker opp. Jeg vil si at Lindex definitivt har blitt en motekjede. Spennende kolleksjoner lanseres fortløpende - denne uken kommer Ewa Larssons Affordable Luxury i butikkene. Lindex kan konkurrere med H&M når som helst!

Du finner flere av bildene jeg tok, både stemningsbilder og motebilder, på Lindex' Facebook-side her!

I dag håper jeg forøvrig at du får sommerkjolevær!

(Foto: Mammadamen)

Om tissetrengte, og gale, mammaer

Humphrey Bogart og Lauren Bacall med sønnen Stephen

Hun overdriver, og er nok litt gal, tenkte jeg. Jeg var høygravid, og ei venninne fortalte hvordan hun effektiviserte arbeidsdagen for å rekke barnehage, SFO og tid med barna og familien. Tipsene hennes var blant annet å ikke spise, ikke gå på do og definitivt ingen kaffe i løpet av timene på jobb.

Men jeg synes ikke du er gal lenger. Du er flink og tilpasningsdyktig!

For det siste året har gitt ny innsikt. En stund løp jeg nesten hver eneste dag tissetrengt avgårde for å rekke båten hjem, og barnehagen, eller middag med Mammadamemannen og lille prinsen. Kanskje klokka var fire, og kanskje hadde jeg ikke vært på toalettet siden klokka sju. Lunsjen hentet jeg til pulten min fem minutter før kantina stengte. Og jeg droppet kaffen, av redsel for at noen skulle slå av en prat ved maskinen, og forsinke meg.

Jeg tenkte effektiviseringstiltak hele tiden en stund. Men det endte allikevel ofte med kveldsjobbing.

Jeg skrev dette i presens for noen måneder siden. Det var vinter, mørkt ute og jeg satt på båten hjem. Men det føles bedre å publisere det nå, i fortid, en fridag med sol, og kun få uker unna ferietid!

PS
Jeg håper du har en fin pinsehelg! Jeg har dessverre ikke fått blogget så mye, og tenker jeg ligger litt etter med å svare på alle de fine kommentarene jeg har fått i det siste ... . Jeg har forresten jobbet litt med den Lykketipsboka, og vil snart vise noen av bildene jeg har tatt til prosjektet. I morgen, tror jeg.

Shopping, hvitvin og pressevisning i Stockholm

Jeg hadde en fantastisk flott dag med Lindex i Stockholm i går. Det var sol, hvitvin, shopping, og pressevisning av motekjedens høstkolleksjon sammen med Skandinavias moteredaktørerer og fremste motebloggere.

Og tross at jeg måtte ta Mammadamemannens gamle tursekk for å bære med meg kamera, Mac og diverse andre nødvendigheter, følte jeg meg fin i ballerinas og skreddersydd blazer. Men den passet dårlig inn blant Louis Vuitton, Marc Jacobs, Mulberry og Burberry-vesker den sekken.

Nå skal jeg redigere de nærmere 200 bildene jeg tok. Du kan snart se dem på Lindex' Facebook-side.

(Foto: Mammadamen)

5 aktiviteter og 3 kjoler

Resten av denne dagen skal jeg, ihvertfall:

1. holde et foredrag for kolleger
2. spise en softis med sjokoladestrø
3. bade en prins
4. dele ut minst 20 lykketips
5. kysse en mann

Jeg håper du skal like fine ting!

(Illustrasjon av fine kjoler fra Milk From A Thistle.)

"Tilbake på jobb igjen"-sjokket

I mai er det ett år siden jeg begynte å jobbe igjen etter endt foreldrepermisjon. Da var lille prinsen åtte måneder. Jeg tok båten inn til byen og jobb, og pappaen overtok som hovedomsorgsperson.

Jeg har tenkt litt i det siste på hvordan jeg opplevde å begynne å jobbe igjen. Å delta i møter for å utvikle viktige kommunikasjonsstrategier og kreative kampanjer mens skjorta sprikte over melkesprengte bryster, og tankene var hos en liten gutt som strevde med å holde seg oppe på to ben, føltes absurd, og var et sjokk.

Men jeg snakket lite om dét sjokket, og skrev heller ikke noe særlig om det i Mammadame-bloggen. Jeg har vært livredd for å fremstå som en pinglete mamma som ikke takler å kombinere mammaliv med jobb. Men det gjør jeg, altså!

Mange mammaer velger å jobbe også når barna er små. Og de får det til! Dog handler det ikke bare om å få tiden til å strekke til, men også vanskelige følelser som kommer når man reiser fra de små barna. Og de følelsene er der for mammaer uansett antall barn.

At jeg skriver om dette nå betyr verken at jeg vil slutte å jobbe eller at jeg ikke prioriterer jobben min. Jeg skriver om det for å fortelle andre mammaer at jeg skjønner at det kan være en sjokkartet opplevelse å begynne å jobbe igjen etter endt foreldrepermisjon. Jeg skriver også om det fordi jeg synes det må være lov å skrive og si dette uten å bli uglesett.

Jeg ønsker deg en super mandag, spesielt hvis det er din første mandag på jobb etter endt foreldrepermisjon.

(Illustrasjon: Peggy Wolf)

Hvorfor er rosa kleint?

Jenter skriver ikke dagbok lenger, de blogger. Men tross at de er mange og populære, utover latterliggjøring og forsiktighetsformaninger, inkluderes og anerkjennes de såkalte rosabloggerne i liten grad i bloggosfæren generelt, eller som viktige i undersøkelser omkring bloggens betydning for medier og samfunn. Rosa er kleint!

Jeg lurer på hvorfor, og har skrevet et blogginnlegg i byråbloggen Nucleoid om dette! Jeg håper du vil lese det, og blir glad hvis du tar deg tid til å kommentere! Innlegget kan du også lese her:

Hvorfor er rosa kleint?

enter skriver ikke dagbok lenger, de blogger. Men tross at de er mange og populære, utover latterliggjøring og forsiktighetsformaninger, inkluderes de i liten grad i bloggosfæren generelt eller synes interessante for bloggforskningen.

Unge kvinner utmerker seg som populære bloggere. På Nettavisens bloggportal BLOGGLISTEN er 90% av de 100 mest leste bloggerne jenter og kvinner. Jentene har det siste året oversvømt den norske “bloggosfæren”. Og flere av dem har titusener av daglige lesere blant jevnaldrende jenter. Men utover latterliggjøring og forsiktighetsformaninger inkluderes og anerkjennes de såkalte rosabloggerne i liten grad i bloggosfæren generelt, eller som viktige i undersøkelser omkring bloggens betydning for medier og samfunn. Rosa er kleint!

Overfladiske, hjernedøde og selvsentrerte?
Rosabloggerne beskriver som overfladiske, hjernedøde og selvsentrerte. Ved første øyekast synes kanskje ikke rosabloggerne heller å være annet enn ekshibisjonistiske tenåringsjenter som skriver trivielle oppdateringer om eget hverdagsliv, klær, sminke og mote?

Men bruker du litt mer tid hos rosabloggere oppdager du unge jenter med et genuint engasjement og stor seriøsitet i forhold til bloggingen og alt den inkluderer. For ved å flytte private dagboksnotater og refleksjoner omkring eget liv og identitet ut i bloggosfæren og offentligheten har de mest populære rosabloggerne blitt forbilder for titusener av andre jenter. Samtidig gjør kommentarene mellom leser og skribent bloggen til en unik møteplass for å bygge og pleie sosiale nettverk. Og rollen som forbilde og samtalepartner tar rosabloggerne mer seriøst enn de fleste andre bloggere!

Genuin omtanke
Jeg har både gjennom jobben min som kommunikasjonsrådgiver og privat som bloggeren MAMMADAMEN opplevd rosabloggerne og andre bloggere ”på nært hold”. Og for meg fremstår rosabloggerne som de fremste representanter for det mest positive, og også grunnleggende, ved sosiale medier: Deling, interaksjon, fordomsfri åpenhet og dialog. Og de kan her definitivt lære ett og annet til andre i bloggosfæren.

Jeg er imponert over den omtanken mange rosabloggere har for leserne og tilhengerne sine, forpliktelsen de føler i forhold til å oppdatere dem, hvor seriøse de er i håndteringen av spørsmålene de får og rådene de gir. Og ikke minst hvor dyktige disse jentene er i å orientere seg og lære og ta i bruke nye digitale medier på egen hånd.

Allikevel, rosabloggerne får lite anerkjennelse for dette av andre bloggere. Dog for de mye oppmerksomhet! Til og med politiske og såkalte seriøse bloggere, og samfunnsdebatanter, som LIBERALEREN tar seg tid til å skriveINNLEGG hvor han latterligjør deres “harde virkelighet” og stiller spørsmål ved deres livsrett. Jeg undrer på hvorfor.

Nytt og unikt
At unge jenter personlig lærer mye gjennom å blogge, og å ytre seg i offentligheten, håndtere kritikk og balansere mellom identifikasjon og det private, er det vel ingen tvil om. Positivt er det også at rosabloggerne får andre unge til å lese, til å bruke nettet til noe mer enn å laste ned musikk og spille spill og til å lære å delta i den offentlig sfæren.

Men Mia Lövheim, sosiolog og post.doc ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, påpeker i artikkelen BLOGGPINSESSENE KOMMER at jenters dominans over bloggmediet også representerer noe helt nytt og unikt. Hun sier at unge jenter er en gruppe som til nå har hatt liten plass i offentlige publikasjoner. Deres refleksjoner rundt eget liv og identitet har vært henvist til private dagbøker.  Jentebloggene kan fortelle oss noe viktig om sosiale og kulturelle sammenhenger i vår samtid, ikke minst om unge kvinners utfordringer.

Jeg vil tro rosabloggere definitivt også kan fortelle en hel del om ungdoms bruk av digitale medier, og legge til rette for interessante scenarier og forskning. Derfor spør jeg: Hvorfor er rosa kleint

(Foto via Weheartit)

---

Hvem kan hjelpe Jesper?

God morgen til en fredag!

Jeg vil gjerne fortelle om organisasjonen Pårørende Kompetanse som jeg, og min kollega Vidar, lager ny nettside for. Pårørende Kompetanse bistår pårørende av psykisk syke og rusmisbrukere, og er en del av organisasjonen Voksne for barn. Denne uken lanserte Voksne for barn nettressursen og filmen Hvem kan hjelpe Jesper?

150.000 barn lever med foreldre som har et rusproblem anslår SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning). På nettsiden Hvem kan hjelpe Jesper? finnes verktøy som kan hjelpe i møte med barn av rusavhengige foreldre.

Nettsiden og filmen er laget mest for barnehageansatte og fagpersoner som jobber med små barn. Men jeg tenker at også andre gjerne kan vite mer om hvordan hjelpe og ta opp mistanker om omsorgssvikt som følge av rusmisbruk. Animasjonsfilmen Hvem kan hjelpe Jesper? er en veldig trist, men god beskrivelse av den uforutsigbare og utrygge hverdagen til et barn som lever med rusmisbruk. Se den!

(Illustrasjonene er klippet fra filmen Hvem kan hjelpe Jesper?)

På førlansering av motekolleksjon

Innimellom kan hverdagen til en helt vanlig mammadame bli mer enn hverdagsglamour. For eksempel kan den, som i går, innebære å drikke champagne og spise sorbetfargede makroner med supermodell Emma Wiklund, den internasjonalt anerkjente designeren Ewa Larsson, Norges fremste moteredaktører, og motebloggere som Ulrikke Lund, Rock’n Roll Ballerina og HotBlog.

I går dekket jeg dekningen av førlanseringen av motekjeden Lindex' nye kolleksjon Affordable Luxury, designet av Ewa Larsson. Det var gøy! Og du kan se flere bilder fra førlanseringen på Lindex' Facebook-side her! Jeg har også skrevet mer om lanseringen og Lindex' Facebook-satsning på byråbloggen Nucleoid.

Jeg håper du får en glamorøs dag - med eller uten makroner!

(Foto: Mammadamen)

Om å jobbe med sosiale medier

Når jeg ikke er mamma er jeg kommunikasjonsrådgiver, blant annet. Det vil si ofte er jeg begge deler samtidig, i hodet mitt. Å være kommunikasjonsrådgiver er variert. Jeg lager nettsider, skriver artikler og pressemeldinger, og hjelper bedrifter og organisasjoner med å etablere seg i sosiale medier, blant annet.

For eksempel hjelper jeg Oslo-Filharmonien! Mine kolleger og jeg har laget blogg, Facebook-side og YouTube-kanal for Filharmonien. Og det er stor stas. Synes jeg.

For Oslo-Filharmonien er det viktig å skape langsiktig lojalitet med publikum, men samtidig være synlige for turister og andre som plutselig ønsker en kulturopplevelse. Og sosiale medier er jo nettopp en god kanal for både lojalitets- og omdømmebygging! Perfecto!

Hvis du vil lese mer om hvordan Oslo-Filharmonien tester dialog i sosiale medier, har jeg skrevet om det på byrå-bloggen Nucleoid.

(Foto via WeHeartIt)

Fredagsøl vs babybading

På fredag var det øl og quiz med de fine kollegaene mine. Men jeg snek meg hjem - hjem til prinsen - i stedet.

For jeg synes det er så fælt å være borte fra ham! Og kanskje vil han bli lei hvis mamma ikke er der og bader ham. Og kanskje vil han gråte.

Det lengste vi har vært borte fra hverandre er 17 timer.

(Foto: Anthropologie)

Om en fin kollega

God morgen! Jeg håper du har en super helg. Jeg vil gjerne fortelle om en kollega. På torsdag fikk jeg noe av henne. Hun ga meg et lite ark. På arket sto det:

Å mektige feer! Gi mitt barn i faddergave ikke bare helse og skjønnhet og rikdom og alt det der som dere pleier å komme stikkende med. Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte. For jeg vil så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd nøkkelen til eventyrlandet, hvor man kan hente den skjønneste av alle gleder - slik burde hver eneste mamma tenke.
Astrid Lindgren 

Var ikke det fint å gi - plutselig, i forbifarten?

(Illustrasjon: Erik Bergstrom)

3 x blazer

Jeg gikk fullstendig glipp av vårstemningen her på Østlandet i går. I stedetfor sol i ansiktet, og økt endorfinproduksjon, satt jeg innendørs på et møterom i Ålesund, mens vinden blåste utendørs. Kjipt!

Jeg er tilbake i Oslo i dag, og håper denne dagen blir like solrik. Uansett, snart er det frem med ballerinas og blazere. En blazer kan forresten kjapt profesjonalisere de fleste jobbantrekk. Her er tre, fra henholdsvis H&M (øverst), Vivienne Westwood og Jigsaw.

PS Vil du ha et lykketips? Da bør du lese, og legge igjen en kommentar på dette innlegget! Neste lykketipsturné blir på torsdag.

(Kollasj: Mammadamen, se flere detaljer her)

Farsrollen - og morsrollen!

Starten på dette tiåret er meldt også å være starten på en ny æra for norske fedre: Den nære pappaen. Hvorfor er det så fokus på pappaer med barnevogn, mens for mammaer er all fokus på fortest mulig tilbake til karrieren?

Farsrollen debatteres. Noen maskulinitetsforskere hevder at fedre i større grad enn mødre er en sosial konstruksjon. Å være far er noe man blir, å være mor er noe man er. Og mange menn er usikre på sin nye farsidentitet. Psykolog Peder Kjøs spør for eksempel i Aftenposten: Hvordan være mandig med barnevogn? Hva har menn å gi som er eksklusivt for akkurat menn? Hva er det spesifikt maskuline ved farsrollen? 

Jeg synes det kan være vanskelig å være mamma også - mamma og i jobb! I februar for ett år siden var jeg avslappet og lykkelig i foreldrepermisjon med en fem måneder gammel baby. Jeg er fortsatt lykkelig! Men ikke ante jeg at å være fulltidsarbeidende småbarnsmamma skulle være så krevende. Ja, tross at jeg bare har ett barn!

Å plassere og finne seg selv som mor i et samfunn der det samtidig vurderes som mest likestilt at du jobber 100%, har et prikkfritt hjem, et sosialt liv osv er heller ikke så lett. Dropp den hellige morsrollen! er rådet til mammaer som meg. Aldri! Tenker jeg. Er det ikke mulig å være en god mamma, og samtidig lykkes, i hvertfall til en viss grad, i arbeidslivet? Kan vi ikke debattere litt omkring å være mamma og i jobb? Hvordan være mamma med hjemmepc? Pappaer og mammaer kan allikevel trille barnevogna like mye!

(Foto: My Owl Barn)