Siddiqa og Khayyam (5)

I dag publiserer jeg det siste av fem innlegg om æresdrap. Det er nesten ikke lov å si, men jeg synes det er en lettelse. Å gjenfortelle disse grusomme historiene og dedikere bloggen i fem dager har vært opprivende. Og jeg vet at det også har vært vanskelig å kommentere historiene.

Umulig å kommentere noe så trist og vanvittig på en ordentlig måte, men ville legge igjen et sport så du vet vi leser og tar inn over oss det du skriver. Skrev Elisabeth. Takk. Jeg forstår det.

Den femte og siste historien blir skjebnen til det forlovede paret Siddiqa og Khayyam. Også menn er ofre for æresdrap. Jeg håper du vil lese også den.

Et mørk slår dekker Afghanistans landsbyavstraffelser, og bare innimellom gis små glimt av et skrekkvelde der ungdommer blir henrettet. Da Siddiqa, som bare var 19 år, og hennes forlovede Khayyam på 25 år ble stilt for en Taliban-godkjent religiøs domstol i Kunduz-provinsen i september i år, var dette deres siste ord: Vi elsker hverandre, uansett hva som skjer. På basaren i Mulla Quli ble først Siddiqa og deretter Khayyam steinet i hjel av en folkemengde som inkluderte medlemmer av familiene deres.

Det var da jeg leste Robert Fisks artikkel The Crimewave that shames the world at jeg følte så sterkt for å gjøre noe. Han skrev: Så grusomme er detaljene i disse "æresdrapene", og så mange kvinner er drept at historien om hver enkelt av dem kan komme til å banalisere det uhyrlige. Men for at ikke disse handlingene - og ofrenes navn i de tilfellene vi kan få rede på dem - skal bli glemt: Her er lidelsene som en liten håndfull tilfeldig valgte kvinner er blitt påført det siste tiåret, land for land, ugjerning etter ugjerning. ... Siddiqas og Khayyams historie er hentet fra denne artikkelen. Jeg anbefaler den for videre lesning, sammen med Fisks The truth about honour killings og Klassekampens norske versjon av The Crimewave that shames the world: Volden som vænærer fra 25. september 2010.


(Illustrasjon: Julie Morstad)

---

Aisha Ibrahim Duhulo (4)

Den fjerde og neste siste av mine fem bloggposter om skjebner knyttet til "æresdrap" dedikeres til 13 år gamle Aisha Ibrahim Duhulow fra Somalia. Hun ble steinet til døde.

Foran tusen tilskuere ble Aisha Ibrahim Duhulow slept til et hull i bakken mens hun hele tiden ropte Jeg vil ikke, ikke drep meg. Den unge jenta ble gravd ned til halsen og steinet av 50 menn. Etter ti minutter ble hun gravd opp, men da de fant ut at hun fremdeles var i live, ble hun gravd ned i igjen og steiningen fortsatte. Hvilken forbrytelse hadde Aisha begått lurer du kanskje på? Hun var blitt voldtatt av tre menn, og skjebnesvangert nok anmeldte familien hennes dette til Al-Shabab-militsen som kontrollerer Kismayo.

Aisha ble steinet til døde i 2008. Hun var en av minst 20.000 kvinner som det året ble drept på grunn av "ære". Jeg har hentet historien hennes fra Robert Fisks artikkel The Crimewave that shames the world. Jeg anbefaler artikkelen for videre lesning, sammen med Fisks The truth about honour killings og Klassekampens norske versjon av The Crimewave that shames the world: Volden som vænærer fra 25. september 2010.

Jeg vil gjerne si tusen takk til dere som deltar med kommentarer på blogginnleggene om æresdrap og sprer historiene videre ved å dele på egen blogg, Facebook, Twitter og lignende. Ved at vi alle gjør litt tror jeg på at vi sammen kan øke oppmerksomheten omkring æresdrap! Samtidig er dette svært opprivende historier, og jeg vet jeg må respektere at mange synes det er vanskelig å lese dem og viderebringe.


(Illustrasjon: Julie Morstad)

---

Norske Rahila Iqbal (3)

Hver dag i fem dager gjengir jeg historier om æresdrap, en for en, til fem kvinner drept eller torturert på grunn av "ære" på denne bloggen. I dag er dag 3. At det ville bli vanskelig å publisere historiene, det visste jeg. Men ikke at det skulle bli så opprivende som det er. Jeg er så flink til å skjerme meg selv for vonde ting, la være å lese avisartikler, lukke øynene for fjernsynsnyheter og ikke høre. I fem dager på rad tvinger jeg nå meg selv til å se. At andre ikke vil, må jeg respektere. Allikevel oppfordrer jeg til å spre historiene videre og slik øke oppmerksomheten omkring æresdrap. Du kan for eksempel dele på Facebook, Twitter eller egen blogg!

Her er Rahila Iqbals historie - den tredje historien:

1. juni 2005 ble 20-årige Rahila Iqbal fra Holmlia drept i foreldrenes hjemlandsby i Pakistan. Familien til Rahila sier at hun ble drept i en bilulykke. Ektemannen, også han norskpakistaner, sier hun er æresdrept.

Rahila og ektemannen giftet seg mot familienes vilje. Hun var sunnimuslim og han er ahmadiyyamuslim. Sunnimuslimer anser ahmadiyya for å være ikke-muslimer. Etter omfattende konflikter grunnet giftermålet, flyttet Rahila hjem igjen til sine egne. Ektemannen og venner av Rahila forteller at hun fryktet å bli drept og de advarte henne derfor på det sterkeste mot å reise til Pakistan. Men Rahila skal ha latt seg overtale til å dra da hun ble fortalt om en syk besteforelder. Hun dro lørdag, onsdag var hun drept, og torsdag var hun begravd.

Minst 20.000 kvinner blir drept hvert år på grunn av "ære". De blir halshugd, brent til døde, steinet i hjel, knivstukket, drept med elektrisk støt, kvalt og begravd levende. Rahila Iqbals historie er hentet fra rights.nos dokumentasjonssider om æresdrap. Jeg anbefaler den siden, og Robert Fisks artikkel The Crimewave that shames the world for videre lesning, sammen med Fisks The truth about honour killings og Klassekampens norske versjon av The Crimewave that shames the world: Volden som vænærer fra 25. september 2010.

(Illustrasjon: Julie Morstad)

---

Mukhtaran Bibi (2)

Voldtekt blir også brukt som straff for "æresforbrytelser". Atten år gamle Mukhtaran Bibi ble gruppevoldtatt av fire menn for å gjenopprette den pakistanske Mastoi-stammens "ære". Stammen var vanæret fordi en elleve år gammel gutt fra en annen stamme hadde gått sammen med en mastoikvinne uten anstand.

I landsbyen Meerwala i Punjab hevdet en stammejury at en elleve år gammel gutt fra Gujar-stammen, Abdul Shakoor, hadde gått sammen med en tretti år gammel kvinne fra Mastoi-stammen uten anstand, og at dette "vanæret" mastoiene. Stammens eldste bestemte at for å gjenopprette stammens ære skulle guttens atten år gamle søster Mukhtaran Bibi gruppevoldtas. Faren hennes ble truet med at alle kvinnene i familien ville bli voldtatt hvis han ikke brakte Mukhtar til dem. Han tok pliktoppfyllende datteren med seg til juryen. Fire menn, hvorav en var medlem av juryen, dro umiddelbart Mukhtaran inn i ei hytte og voldtok henne mens et hundretalls menn lo og jublet utenfor. Deretter ble Mukhtaran tvunget til å gå naken hjem gjennom landsbyen. Ei uke brukte politiet på å registrere ugjerningen - da som en klage.

Minst 20.000 kvinner blir drept hvert år på grunn av "ære". De blir halshugd, brent til døde, steinet i hjel, knivstukket, drept med elektrisk støt, kvalt og begravd levende. Hver dag i fem dager fremover vil jeg her på denne bloggen gjengi historiene, en for en, til fem kvinner drept eller torturert på grunn av "ære". Mukhtaran Bibis historie er den andre. 

Hjelp gjerne med å spre historiene videre og slik øke oppmerksomheten omkring æresdrap. Du kan for eksempel dele på Facebook, Twitter eller egen blogg!

Mukhtaran Bibis historie skjedde i 2002 og er hentet fra Robert Fisks artikkel The Crimewave that shames the world. Jeg anbefaler artikkelen for videre lesning, sammen med Fisks The truth about honour killings og Klassekampens norske versjon av The Crimewave that shames the world: Volden som vænærer fra 25. september 2010.

(Illustrasjon: Julie Morstad)

---

Afsheen (1)

I desember 2003 ble en 23 år gammel kvinne i byen Multan i Pakistan, kun identifisert som Afsheen, drept av faren fordi hun stakk av med en mann fra en rivaliserende stamme etter å ha levd i et ulykkelig, arrangert ekteskap.

Afsheens familie var høyt utdannet og besto blant annet av offentlige tjenestemenn, ingeniører og advokater. Jeg ga henne sovepiller i en kopp te, og så kvalte jeg henne med en dapatta (skjerf/sjal). Tilsto faren. Han fortalte politiet: Ære er det eneste en mann har. Jeg kan fortsatt høre skrikene hennes, hun var min kjæreste datter. Jeg vil ødelegge hendene mine og ta livet av meg. Familien hadde sporet opp Afsheen sammen med Hassan i Rawalpindi. De lovte at det ikke ville skje noe med henne om hun kom hjem. De løy.

Minst 20.000 kvinner blir drept hvert år på grunn av "ære". De blir halshugd, brent til døde, steinet i hjel, knivstukket, drept med elektrisk støt, kvalt og begravd levende. Hver dag i fem dager fremover vil jeg her på denne bloggen gjengi historiene, en for en, til fem kvinner drept på grunn av "ære". Afsheens historie er den første. 

Hjelp gjerne med å spre historiene videre og slik øke oppmerksomheten omkring æresdrap. Du kan for eksempel dele på Facebook, Twitter eller egen blogg!

Afsheens historie er hentet fra Robert Fisks artikkel The Crimewave that shames the world. Jeg anbefaler artikkelen for videre lesning, sammen med Fisks The truth about honour killings og Klassekampens norske versjon av The Crimewave that shames the world: Volden som vænærer fra 25. september 2010.

(Illustrasjon: Julie Morstad)

---

Drept på grunn av "ære"

Minst 20.000 kvinner blir drept hvert år på grunn av "ære". De blir halshugd, brent til døde, steinet i hjel, knivstukket, drept med elektrisk støt, kvalt og begravd levende. Hver dag i fem dager fremover vil jeg her gjengi historiene til fem kvinner drept på grunn av "ære".

Historiene er mange, bestialske og uforståelige. Hvordan kan en far voldta sin egen datter og deretter, da hun ble gravid, drepe henne for å redde familiens "ære"? Hvordan kunne faren og bestefaren til 16 år gamle Medine Mehmi, ei gammel jente fra Adyaman-provinsen i Tyrkia, begrave henne levende bak et hønsehus fordi hun hadde guttevenner? Liket ble funnet førti dager senere, i sittende stilling og med hendene bundet.

Den anerkjente journalisten Robert Fisk har for den britiske avisa The Independent det siste året etterforsket og rapportert om æresdrap i Jordan, Pakistan, Egypt, Gaza og på Vestbredden. I artikkelen The Crimewave that shames the world skriver han: Så grusomme er detaljene i disse "æresdrapene", og så mange kvinner er drept at historien om hver enkelt av dem kan komme til å banalisere det uhyrlige. Men for at ikke disse handlingene - og ofrenes navn i de tilfellene vi kan få rede på dem - skal bli glemt: Her er lidelsene som en liten håndfull tilfeldig valgte kvinner er blitt påført det siste tiåret, land for land, ugjerning etter ugjerning. Fisk forteller så historiene og de grusomme skjebnene til flere titalls kvinner.

Æresdrap er en forbrytelse mot menneskeheten. En forbrytelse som tross sitt omfang får overraskende lite dekning av medier generelt. Jeg vil bruke min blogg til å gjøre litt. Hver dag i fem dager fremover vil jeg gjengi én og én og totalt fem av de historiene Fisk fortalte i sin artikkel. I ettermiddag publiserer jeg Afsheens historie.

Les også:
- Robert Fisks oppsummering av rapportene om æresdrap The truth about honour killings med lenker til andre aktuelle artikler om temaet.
- Klassekampens norske versjon av The Crimewave that shames the world: Volden som vænærer fra 25. september 2010

(Illustrasjonen Dolls: Julie Morstad)

---

Min dag i dag

Vi lever i et av verdens rikeste land, og noen av barna våre kalles Gucci-barn. Men tusenvis av barn i Norge opplever også at livet er vanskelig. Har du hørt om Min dag i dag? De jobber for å skape drømmedager for norske barn som har det vanskelig!

Barn i Norge har det gjennomsnittlig bedre enn barn i de fleste andre land. Vi har stor velstand, og mange krefter er i sving for å gi norske barn et godt liv. Samtidig lever 85.000 norske barn under fattigdomsgrensen, ett av ti barn og unge i Norge får psykiske problemer, og flere enn 40.000 barn mottok i 2008 hjelp fra barnevernet.

Jeg tror vi alle vet om barn som har blitt eller blir mobbet, eller har foreldre som sliter økonomisk eller psykisk, opplever skilsmisse, alvorlig sykdom i familien, de har en følelse av å ikke strekke til, eller ikke å være inkludert i fellesskapet.

Min dag i dag ønsker å gi disse barna glade opplevelser og lykke i hverdagen, og slik gi dem fornyet styrke til å møte utfordringer! Min dag i dag er et tilbud til alle barn mellom 3 og 18 år i Norge som har hatt det vanskelig over lenger tid, og vil ha nytte av en god opplevelse – en drømmedag – som kan gjøre de andre dagene litt lettere.

Jeg er nominert til Nivea Awards for Mammadame-bloggen og lykketipsene mine av Bente (Mamma4)! Hvis jeg vinner awarden får jeg mulighet til å gi 45.000,- kroner til et formål jeg brenner for. Hvis jeg vinner vil jeg gi pengene til vanskeligstilte barn i Norge og Min dag i dag slik at de kan lage drømmedager for enda flere barn. Dét er fint å være med på! Vil du stemme på meg, og hjelpe meg til å gi pengene til Min dag i dag, kan du gjøre det her! Du må stemme innen utgangen av fredag 30. april!

Du kan også støtte Min dag i dag selv via nettsiden deres. Og du kan melde deg som tilhenger av Facebook-siden deres.

(Kilder: Fafo og Adressa, illustrasjon: jmulcahy)

Hvem kan hjelpe Jesper?

God morgen til en fredag!

Jeg vil gjerne fortelle om organisasjonen Pårørende Kompetanse som jeg, og min kollega Vidar, lager ny nettside for. Pårørende Kompetanse bistår pårørende av psykisk syke og rusmisbrukere, og er en del av organisasjonen Voksne for barn. Denne uken lanserte Voksne for barn nettressursen og filmen Hvem kan hjelpe Jesper?

150.000 barn lever med foreldre som har et rusproblem anslår SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning). På nettsiden Hvem kan hjelpe Jesper? finnes verktøy som kan hjelpe i møte med barn av rusavhengige foreldre.

Nettsiden og filmen er laget mest for barnehageansatte og fagpersoner som jobber med små barn. Men jeg tenker at også andre gjerne kan vite mer om hvordan hjelpe og ta opp mistanker om omsorgssvikt som følge av rusmisbruk. Animasjonsfilmen Hvem kan hjelpe Jesper? er en veldig trist, men god beskrivelse av den uforutsigbare og utrygge hverdagen til et barn som lever med rusmisbruk. Se den!

(Illustrasjonene er klippet fra filmen Hvem kan hjelpe Jesper?)

Hjelp jordskjelvofrene i Haiti!

Å se og høre om barn som har det vondt er forferdelig. I dag har bilder av skadde barn dekket av støv fra ruinerte bygg og hjelpearbeideres gråtkvalte stemmer beskrevet den katastrofale tilstanden i Haiti på tv, radio og nettaviser. Fortvilelsen er stor etter at landet i går ble rammet av jordskjelv.

Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule. Og nå står fire millioner mennesker i landet fullstendig på bar bakke. Ødeleggelsene er store. Mange familier og barn er tvunget til å forlate hjemmene sine. De befinner seg nå i en ekstremt vanskelig situasjon. Verst rammet er de fattigste, menneskene i slumområdet Cité Soleil (Solbyen) i hovedstaden Port-au-Prince.

For noen år siden arbeidet jeg med innsamlingskampanjer i Kirkens Nødhjelp. Organisasjonens arbeid i Haiti og nettopp Cité Soleil var tema for en av disse kampanjene. Jeg vet at Kirkens Nødhjelp gjør et omfattende arbeid i Haiti. Etter 20 års bistandsarbeid i landet har organisasjonen mange lokale partnere som gjør det enklere å nå frem med hjelp til dem som trenger det mest!

Kirkens Nødhjelp arbeider akkurat nå for å få sendt av gårde betydelige mengder nødhjelp. - Nå gjelder det å sikre tilgang på rent vann, og beskyttelse for lokalbefolkningen, spesielt kvinner og barn som er ekstremt utsatte i denne situasjonen. Vi koordinerer innsatsen med vår internasjonale allianse (ACT) og partnere på bakken, sier Anne Kristin Sydnes, utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp.

Hvis du vil støtte dette arbeid kan du enkelt STØTTE ONLINE, ringe givertelefonen tlf 820 44 004 (200,-) eller bruke kontonummer 100. Jeg har støttet online.

Donér en stivkrampevaksine med ett klikk!

Hvert år dør 128.000 nyfødte barn av stivkrampe. Det er mer enn dobbelt så mange barn som blir født i Norge hvert år.

Stivkrampe kan unngås ved en enkel vaksine. Pampers og UNICEF har derfor gått sammen om Ett klikk – en vaksine – en kampanje for å redde barneliv. Kampanjen starter i dag 1. desember, og varer frem til den 21. desember. For hvert klikk på Pampers' hjemmeside, doneres en vaksine til UNICEF. Målet er å donere 10.000 vaksiner i Norge.

Jeg oppfordrer deg til å gi den beste julegaven du kan gi - livet! Klikk deg inn her, og klikk!

UNICEF og Verdens Helseorganisasjoner sier at stivkrampe kan utryddes innen 2012. Men det burde være mulig før! Når det finnes en velfungerende vaskine, er det ingen grunn til at verken barn eller deres mødre skal behøve å dø av stivkrampe.

Donér en stivkrampevaksine!

(Foto: Unicef) 

Blodkrise - Gi blod!

Blodbankene mangler givere. Situasjonen er så alvorlig at pasienter i enkelte tilfeller ikke blir operert. Melder Tv2-nyhetene.

Bloggerne May (Mykstart), Cecilie og Gunnhild Corvin, og kanskje også flere, har allerede oppfordret sine lesere til å gi blod, og spre budskapet om at Norge er i blodkrise!

Jeg har akkurat nå registrert meg som blodgiver ved AHUS. Du kan også melde deg som blodgiver -  HER! Og blogger du, kan du skrive om det, og oppfordre andre til å bli blodgivere også.

I dag: Barnekonvensjonen 20 år

Alle barn har krav på omsorg, trygghet, en verdig oppvekst og til å være barn. De har rett til ikke å bli diskriminert, rett til å bli hørt og rett til et liv med optimal utvikling. I 20 år har Barnekonvensjonen vedtatt av FN bidratt til å synliggjøre at barn er selvstendige individer med menneskerettigheter på lik linje med voksne.

Denne filmen er en spesialutgave av UNICEFs rapport The State of the Worlds Children.