Om tissetrengte, og gale, mammaer

Humphrey Bogart og Lauren Bacall med sønnen Stephen

Hun overdriver, og er nok litt gal, tenkte jeg. Jeg var høygravid, og ei venninne fortalte hvordan hun effektiviserte arbeidsdagen for å rekke barnehage, SFO og tid med barna og familien. Tipsene hennes var blant annet å ikke spise, ikke gå på do og definitivt ingen kaffe i løpet av timene på jobb.

Men jeg synes ikke du er gal lenger. Du er flink og tilpasningsdyktig!

For det siste året har gitt ny innsikt. En stund løp jeg nesten hver eneste dag tissetrengt avgårde for å rekke båten hjem, og barnehagen, eller middag med Mammadamemannen og lille prinsen. Kanskje klokka var fire, og kanskje hadde jeg ikke vært på toalettet siden klokka sju. Lunsjen hentet jeg til pulten min fem minutter før kantina stengte. Og jeg droppet kaffen, av redsel for at noen skulle slå av en prat ved maskinen, og forsinke meg.

Jeg tenkte effektiviseringstiltak hele tiden en stund. Men det endte allikevel ofte med kveldsjobbing.

Jeg skrev dette i presens for noen måneder siden. Det var vinter, mørkt ute og jeg satt på båten hjem. Men det føles bedre å publisere det nå, i fortid, en fridag med sol, og kun få uker unna ferietid!

PS
Jeg håper du har en fin pinsehelg! Jeg har dessverre ikke fått blogget så mye, og tenker jeg ligger litt etter med å svare på alle de fine kommentarene jeg har fått i det siste ... . Jeg har forresten jobbet litt med den Lykketipsboka, og vil snart vise noen av bildene jeg har tatt til prosjektet. I morgen, tror jeg.

Om å dra når han gråter

Å si hadet til sønnen sin når han gråter er forferdelig. På tirsdag gjorde jeg det. Ti minutter senere, da jeg satt på bussen på vei til jobb, ringte telefonen. Gutten min gråt fortsatt. Jeg hørte ham. Og jeg gikk av bussen. Senere fortalte legen at han hadde begynnende lungebetennelse.

Mange mødre har nok opplevd liknende. Har du? 

(Illustrasjon: Departure, August Macke)

Om å reise med barn

Jeg føler så ofte at tiden raser av avgårde. Å stoppe opp og nyte, og leve, mellom morgendusjen og levering i barnehagen er ikke så enkelt. Men det er da, akkurat da, det skjer. 

Jeg kan ta neste buss, tenker jeg, innimellom. Og stopper! De stoppene er verdifulle. Akkurat da, og senere! Når jeg blir gammel er det innimellom jeg vil huske.

Rekker du å stoppe opp litt i hverdagen?

Julekortene kommer neste år

Lille juleaften. Pappamannen og Prinsen skal kjøpe juletre mens jeg er på jobb. Og når jeg kommer hjem skal jeg lage rømmegrøt med mandel, og koke surkål og rødkål til i morgen. De hjemmelagde pepperkakedamene og dopapirnissene mangler, men de kommer neste år. Julekortene kommer også neste år.

At jeg følte dårlig tid før jeg fikk barn, var en stor misforståelse. Denne høsten har vært en hurtiginnføring i tidsklemma. Julen kom plutselig. Men huset er vasket og julepyntet, nå. Og jeg er glad, lettet, og stolt.

Kanskje rekker jeg også en kaffe på kaffebar etter jobb, før jeg tar båten hjem til familien.

(Foto: Scarf on Spool by Avoca)

Dårlig husmor ≠ dårlig mor

Endelig søndag, tenkte jeg, da jeg våknet i grytidlig i dag. Min tur til å sove lenge! 

Mens Pappamannen og Prinsen var på badet, løp jeg ned på kjøkkenet, lagde en trippel espresso, hentet avisen, og spurtet opp i senga igjen.

Hurra, ei stor seng helt for meg selv! Ved siden av meg lå dagens avis, Bokmagasinet fra i går, boka Tålmodighetens stein av Atiq Rahimi og boka Det hjertet husker av Bjørn Sortland og Hilde Kramer. Og espressoen sto like ved. Kanskje ville jeg rekke å kose meg både med avis og lese ferdig Tålmodighetens stein?

Lys, tenker jeg plustelig. Jeg har jo glemt å kjøpe adventslys. Og i dag er det 1. advent. Hadde jeg enda julepyntet litt. Skal jeg ligge her å lese for meg selv, mens Prinsen må spise frokost uten stemning fra det 1. adventslyset?

Ja, faktisk! Det skal jeg, for Prinsen er bare ett år, og han kommer aldri til å huske at Mammaen hans glemte å kjøpe adventslys til 1. advent i 2009. Og Pappaen vil tenne et annet lys.

Dét burde jeg selvfølgelig ha tenkt!

Men dessverre, hjernen min lot seg påvirke av den slemme lille mammadamen på venstre skulder. Derfor sto jeg opp, og tente selv to lyseblå kubbelys. Men jeg rakk Bokmagasinet i badekaret først.

Mammadameshopping

Det var bare fem minutter til ettermiddagsbåten skulle bringe meg hjem, men jeg rakk å kjøpe dette nydelige skjerfet fra H&M først.