Mammadamen: Om å dra når han gråter

18.02.2010

Om å dra når han gråter

Å si hadet til sønnen sin når han gråter er forferdelig. På tirsdag gjorde jeg det. Ti minutter senere, da jeg satt på bussen på vei til jobb, ringte telefonen. Gutten min gråt fortsatt. Jeg hørte ham. Og jeg gikk av bussen. Senere fortalte legen at han hadde begynnende lungebetennelse.

Mange mødre har nok opplevd liknende. Har du?

(Illustrasjon: Departure, August Macke)

Etiketter: hverdag, mammaliv, sønnen min, tidsklemma

6 Kommentarer:

Rannveig sa ...: Ååååå!!! Det er det jeg gruer meg aller aller mest til!!! Jeg har en liten Oliver på 10 mnd som vi kan ha hjemme helt til august, men så braker det løs... Har en kjempeskrekk for akkurat det du skriver der :( Men satser på at alt går bra til slutt. Håper godingen din blir frisk fort!; 18. februar 2010 kl. 21:42
Mammadamen sa ...: Så fint at du skal være hjemme med ham helt til august! Det skjer gudskjelov ikke så ofte det jeg beskrev her. Han er en glad liten fyr, og koser seg i barnehagen. Men for en liten fyr er jo også mamma best når man er syk, og da må mamma bare løpe hjem:-); 18. februar 2010 kl. 21:56
Hilde-Gunn sa ...: Du skal ikke ha dårlig samvittighet. Han kunne like gjerne ikke ha grått og likevel hatt lungebetennelse. Det var et sammentreff bare.
Jeg har nå sju års sammenhengende erfaring med å følge våre barn inn i barnehagen. Så jeg har observert mange, mange, mange andre også som har fulgt sine barn til barnehagedagen sin. Det hender at et barn har en periode der det gråter når foreldreren drar. Og gråten er over innen to minutter. Unger liker bare ikke forandringer. Det betyr ikke at de ikke har det bra i barnehagen.
Du vet jo alt dette, men jeg skriver det likevel fordi vi har så lett for å tro at det beste for barnet er oss selv. Vi er veldig heldige som har så mange flinke og omsorgsfulle barnehageansatte her i landet.; 19. februar 2010 kl. 05:04
Marianne sa ...: Får helt vondt når jeg tenker på min egen historie iforhold til dette du skriver om. Dette er kort fortalt: Sønnen min begynte i en liten familiebarnehage med kun en ansatt. Det gikk greit i en periode, men så startet han med å gråte veldig lenge og veldig mye når vi skulle levere han. Jeg bet tenna sammen og tenkte som så, at det sikkert bare er en periode. Ikke ville jeg være en av de "hysteriske" førstegangsmødrene heller...Dessuten hadde han nettopp fått en lillebror, så vi tenkte at det kunne være medvirkende. Men da han begynte å sove dårlig på nettene og gråt allerede i bilen til barnehagen, fortalte intuisjonen meg at noe var alvorlig galt og jeg tok sønnen min ut av barnehagen. Jeg har i ettertid fått vite at barnehagetanten blandt annet har slått barna og latt de være ute i inneklær.
Min historie er selvfølgelig helt i ytterkant og jeg mener ikke å skremme noen her, for det er jo helt naturlig at barn gråter i en innkjøringsperiode.
Jeg sitter selvfølgelig igjen med verdens dårligste samvittighet, men heldigvis ser det ikke ut til at sønnen min har fått noen varige mén... Han har nå begynt i en kjempefin barnehage og trives veldig godt!!; 19. februar 2010 kl. 08:51
Mammadamen sa ...: Takk for at dere deler kloke tanker om dette. Det var en trist historie, Marianne. Det var godt å lese at det endte som det gjorde. Slike ting må være forferdelig vondt å oppleve. Men vi mennesker tror jo helst det beste om hverandre, og hvordan kan man tenke seg at noen vil gjøre noe slikt mot små barn! Jeg ønsker dere en flott helg med mye kos barna deres. Klem fra Mammadamen; 19. februar 2010 kl. 09:41
Mamma og mer sa ...: Stakkars lille prinsen, jeg håper han blir frisk snart.

Jeg har også levert datteren i barnehagen, og opplevd at hun var uvanlig sutrete da jeg gikk. Jeg stålsatte meg og regnet med at det ville gå over, men fikk en telefon om at hun ikke var helt i form og de syntes at jeg burde hente henne. Følte meg som verdens dårligste mor akkurat da (jeg burde ha skjønt det, brude jeg ikke) og syntes synd så synd i henne. Vet samtidig at hun er i gode hender og stoler på at de ansatte har god omsorg for henne. Det er jo ett godt tegn at de ser at barnet ikke har det bra og ringer deg umiddelbart.

Det var en sørgelig historie du fortalte Marianne. Det er så vanskelig å være førstegangsmamma og levere fra seg barnet i barnehagen den første tiden. Når det går så galt er det utrolig vondt. Glad for å høre at det har ordnet seg.

Vi har selv datteren vår i familiebarnehage og det fungerer kjempebra. Vi var litt skeptiske til familiebarnehage (det er en del triste historier der ute, som din Marianne), men nå føler vi oss heldige som har datteren vår i en liten og trivelig familiebarnehage.

Ønsker dere alle en god helg, og god bedring til den lille prinsen!; 19. februar 2010 kl. 11:55

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden

This Page

Mammadamen

18.02.2010

Om å dra når han gråter

6 Kommentarer:

Om meg

Tidligere innlegg