Tilbake

Godt nytt år!

For et par timer siden kom vi tilbake fra England. Vi har feiret nyttårshelgen i Bath. Den fine og gamle byen som er oppført på Unescos verdensarvliste. Jane Austen likte "likte" den så godt at hun la handlingen i to av sine romaner til byen: Persuasion og Northanger Abbey.

Før vi reiste til Bath feiret vi jul, flere steder, og hos to par besteforeldre.

I morgen er hverdagen tilbake. Og jeg kommer tilbake med hyppigere bloggoppdateringer. Jeg gleder meg til å fortelle mer om Bath-turen, to barnebøker jeg har kjøpt, noen tanker jeg har om Twitter, min personlige status for januarsalget, oppdatert favorittbloggliste ... Blant annet.

(Foto fra TV-versjonen av Northanger Abbey fra 2007)

God jul!

Jeg ønsker deg og dine en strålende jul! De neste dagene skal jeg bruke tiden til å kose med Den lille prinsen og pappaen hans!

Julekortene kommer neste år

Lille juleaften. Pappamannen og Prinsen skal kjøpe juletre mens jeg er på jobb. Og når jeg kommer hjem skal jeg lage rømmegrøt med mandel, og koke surkål og rødkål til i morgen. De hjemmelagde pepperkakedamene og dopapirnissene mangler, men de kommer neste år. Julekortene kommer også neste år.

At jeg følte dårlig tid før jeg fikk barn, var en stor misforståelse. Denne høsten har vært en hurtiginnføring i tidsklemma. Julen kom plutselig. Men huset er vasket og julepyntet, nå. Og jeg er glad, lettet, og stolt.

Kanskje rekker jeg også en kaffe på kaffebar etter jobb, før jeg tar båten hjem til familien.

(Foto: Scarf on Spool by Avoca)

Jul - høytid for barna, og for alkoholen ...

Noen barn gruer seg til jul. De gruer seg fordi foreldrene drikker mer alkohol i julen. Alkoholkonsumet i desember er høyere enn ellers i året. Julen er en høytid for alkohol!

Jeg pleier å drikke en aquavit til mølje klokka 1200 på julaften. 

Mange barn blir redde når foreldrene drikker alkohol. De føler seg utrygge fordi foreldrene oppfører seg annerledes, og blir som ukjente.

Og så drikker jeg ett glass vin til julemiddagen. Og kanskje ler jeg litt høyere.

Barn merker det raskt når foreldrene endrer adferd. Derfor kan små mengder alkohol også skape utrygghet.

Til desserten drikker jeg gjerne ett glass multelikør. Ikke mer. Men kanskje bør jeg la være. Vi feirer med en liten prins. 

Julen er barnas høytid. Julekampanjen Med eller uten? oppfordrer voksne som skal feire jul med barn og unge til å prøve en alkoholfri julaften.

Om julen hos hans familie og min familie

Først feiret vi julen hver for oss. I ni år feiret vi julen med hver vår familie! Men året før Prinsen ble født, feiret vi julen hos hans familie. Og i fjor feiret vi med min familie.

Dette året reiser vi til Pappamannens familie på julaften. Igjen. Men. Neste år skal vi feire julaften i hjemmet til vår familie. Og de som vil, de kan komme til oss.

Klærne over passer små gutter som skal ut på reise i julen. De kan kjøpes hos Zara.

En juletradisjon med flatbrød

Jeg har vokst opp på en gård, og tradisjonene knyttet til julefeiringen har vært, og er, mange. De fleste av tradisjonene fra barndomshjemmet har jeg bragt med videre inn i mitt eget hjem. Men noen må jeg fortsatt dra hjem for. Å sette ut grøt til nissen på låven er en av dem! Å bake flatbrød er en annen juletradisjon jeg drar hjem for.

Hvert år før jul reiser jeg og mine fire søstre med familiene våre hjem til Gården for å bake flatbrød på takkene nede i kjelleren. Bestemor har laget deigen, men alle bytter på å steke. De flinkeste av oss kjevler og steker de tynneste flatbrødene!

Å steke flatbrød er nok den førjulsaktiviteten som gir meg mest julestemning. Hvis du vil prøve, trenger du ei takke. Har du det, kan du lage deg deigen av denne oppskriften:

Flatbrød av havre, bygg og rug

1/2 l havremel
1/2 l byggmel
1/2 l fint eller grovt rugmel
1 toppet ts salt
6-7 dl vann

Utbakingsmel: byggmel. Leivene blir luftige, og er lett å kjevle tynn.

Jeg synes det hadde vært veldig morsomt å høre om dine juletradisjoner!

Denne bloggposten er også publisert hos Foreldremanualen.

Hallo du, din idiot ...

I førjulstiden skal en mamma rekke veldig mye. Hun skal vaske, pynte til jul, handle gaver, handle julemat, etablere tradisjoner, gjøre førjulsdagene minnerike, være sosial, passe på at familien har de riktige klærne til ulike anledninger, gjøre alt klart til jul og til et nytt år, og så skal hun jobbe.

Det meste av alle disse oppgavene er bare kos, men det er lett å glemme det når tiden ikke strekker til, og stresset setter inn. I forrige uke, da vi skulle på juletrefest og Lucia-feiring i barnehagen, var jeg for eksempel skikkelig stressa. Jeg hadde lyst til å skrike høyt på bussen:

Hallo du, din idiot, fordi du ikke har busspengene klare, rekker jeg faktisk ikke min førstefødtes sønn første Lucia-tog!

Folk er trege! Men jeg rakk Lucia-toget tross det, og tross at bussen akkurat denne dagen stoppet på hvert eneste stoppested. Jeg rakk å se Prinsen gå tog med lys i hånda, og at han så litt forvirret ut da han så alle menneskene. Jeg hørte at han sa Mamma.

Jeg var der. Og sekunder etter Mamma fikk jeg, og Pappaen, mange koser! Fint at det finnes en pappa også, å dele både stress og kos med.

Røde kjoler

I desember er det fint med røde kjoler - hele tiden, egentlig. I dag skal jeg spise julelunsj med Bestemor, og søstrene mine. Jeg håper du har en fin søndag!

To julekalenderfavoritter

It's a wonderful life (Frank Capra, 1946)

Antall kreative, nettbaserte julekalendere har eksplodert! Og mange tar sosiale medier, som Facebook og YouTube, i bruk for å øke deltakelsen og interaksjonen. Og egentlig er vel en digital julekalender en sosial medieaktivitet i seg selv!

En av mine julekalenderfavoritter, Cinematekets, bruker, naturlig nok, YouTube for å bringe både julegleder og -irritasjoner inn i førjulstiden. Hver dag i desember legger Cinemateket ut ett filmklipp, og spør hvilken film klippet er hentet fra. Og det er morsomt i seg selv, synes jeg, å bli servert klipp fra filmperler 24 dager på rad. Hovedpremien er gratis cinematekfilm i ett år. I tillegg trekkes mindre premier hver dag.

Jeg anbefaler også Deichmanske biblioteks julekalender for barn (10-12) med nye boktips hver dag. Og for flere julekalendere i den kulturelle sjangeren, anbefaler jeg å besøke kulturnett.no.

Julebord i 1920-tallsstil

 Daisy Buchanan (Mia Farrow) & Jay Gatsby (Robert Redford)

i The Great Gatsby (1974)

Årets byråjulebord er lagt til 1920-tallet. En slik tidsreise passer Mammadamen perfekt. For inspirasjon skal jeg snart se filmatiseringen av en av mine yndlingsromaner F. Scott Fitzgeralds The Great Gatsby (1925) på ny.

Forøvrig kjennetegnes 1920-årene av, blant annet:

• Sort/hvitt
  
• Forbudstid og speakeasys (ulovlige barer)
  
• Gangstere som Al Capone og Bugsy Siegel
• Flapper-kjoler
• Stumfilm
• Jazz, Charleston, The Black Bottom og The Lindy Hop
• Al Jolson, Duke Ellington, Irving Berlin og Fanny Brice
• Art Deco 
• Fly
• Fedoras, kjøreluer, Zoot-dresser(brede slag og sterke farver) og wingtip-sko
  
• T Ford
• Tabloidaviser
• Lange perlekjeder, hårbånd, fjær og bøttehatter

Dårlig husmor ≠ dårlig mor

Endelig søndag, tenkte jeg, da jeg våknet i grytidlig i dag. Min tur til å sove lenge! 

Mens Pappamannen og Prinsen var på badet, løp jeg ned på kjøkkenet, lagde en trippel espresso, hentet avisen, og spurtet opp i senga igjen.

Hurra, ei stor seng helt for meg selv! Ved siden av meg lå dagens avis, Bokmagasinet fra i går, boka Tålmodighetens stein av Atiq Rahimi og boka Det hjertet husker av Bjørn Sortland og Hilde Kramer. Og espressoen sto like ved. Kanskje ville jeg rekke å kose meg både med avis og lese ferdig Tålmodighetens stein?

Lys, tenker jeg plustelig. Jeg har jo glemt å kjøpe adventslys. Og i dag er det 1. advent. Hadde jeg enda julepyntet litt. Skal jeg ligge her å lese for meg selv, mens Prinsen må spise frokost uten stemning fra det 1. adventslyset?

Ja, faktisk! Det skal jeg, for Prinsen er bare ett år, og han kommer aldri til å huske at Mammaen hans glemte å kjøpe adventslys til 1. advent i 2009. Og Pappaen vil tenne et annet lys.

Dét burde jeg selvfølgelig ha tenkt!

Men dessverre, hjernen min lot seg påvirke av den slemme lille mammadamen på venstre skulder. Derfor sto jeg opp, og tente selv to lyseblå kubbelys. Men jeg rakk Bokmagasinet i badekaret først.

Spise snø ... snøballer ... mmm

Ingen snø finnes ute ennå. Her. Men snøballer kan lages allikevel. Det skal jeg! Snøballer som skal spises.

Elt marsipan, kokos og lime til en masse, og la det stå i kjøleskapet i minst en time. Når massen er kald, triller du små fine snøballer, som får lov til å tørke til dagen etter. Da er de bedre å overtrekke.

Trekk snøballene med hvit eller mørk sjokolade - dypp dem to ganger - og trill dem rundt i melis. Pynt med øyne og munn, hvis du vil.

Spis nå eller gjem dem til jul!

Godt nytt år!

Vår lille familie på tre feirer blant annet med to av mine søstre og svogeren min!

Min kjæreste julepynt

Denne engelen fikk jeg i julegave av min åtte år yngre søster for nøyaktig 20 år siden.
Siden lilleprinsen kun er fire måneder,
og for øyeblikket mest studerer hendene sine for å finne ut
hvordan de kan brukes,
innehar denne engelen fortsatt posisjonen som
min kjæreste julepynt.

Stille grender

De eneste vi møtte på trilletur i dag var disse to.

Fra en hjemmeværende kakebaker

Jeg baker tyske skiver, men verken jeg eller kjøkkenet ser dessverre så rene og pene ut som denne damen i The Ladies Home Journal.

Duften av jul

Ingenting dufter så nydelig av advent og jul som svibler! Jeg har fire, men vil gjerne ha flere.

Å skolde mandler

Naar Mandler skulle skoldes, maa de først overskjænkes engang med kogende Vand; men da dette sjelden er nok til at løsne Skallen, og der desuden er saa meget Ureent ved Mandler, saa heldes dette første Vand fra gjennem et Dørslag, og nyt kogende Vand skjænkes paa dem; naar dette er saa vidt afkjølet, at man kan taale at tage deri, saa er ogsaa Skallet let at faae af, og Mandlerne lægges da i koldt Vand for at fastne, aftørres i et Klæde, og sættes en Stund hen at tørres før de stødes. Skulle de skjæres, da tørres de ikke; thi derved gaae de lettere itu.

La oss være i fred!

Til dere damer i femtiårene som føler dere forpliktet til å antaste mødre med barnevogn på julehandel. Nå er jeg dritt lei dere! For jeg skjønner jeg óg at sønnen min fort kan bli for varm i vogna si innendørs, men jeg foretrekker å være inne i butikken før jeg kler av ham. Og hvis jeg må svare dere først, tar det lenger tid før jeg får av ham klær. Så til deg som sto rett innenfor inngangsdøra til Paleet i går, og alle dere andre, "La sønnen min og meg være i fred!"

Her kan du lese om andre ting du bør passe på under julehandelen!

Alle julegavene er i boks

Og jeg slapper av på sofaen!