Dårlig husmor ≠ dårlig mor

Endelig søndag, tenkte jeg, da jeg våknet i grytidlig i dag. Min tur til å sove lenge! 

Mens Pappamannen og Prinsen var på badet, løp jeg ned på kjøkkenet, lagde en trippel espresso, hentet avisen, og spurtet opp i senga igjen.

Hurra, ei stor seng helt for meg selv! Ved siden av meg lå dagens avis, Bokmagasinet fra i går, boka Tålmodighetens stein av Atiq Rahimi og boka Det hjertet husker av Bjørn Sortland og Hilde Kramer. Og espressoen sto like ved. Kanskje ville jeg rekke å kose meg både med avis og lese ferdig Tålmodighetens stein?

Lys, tenker jeg plustelig. Jeg har jo glemt å kjøpe adventslys. Og i dag er det 1. advent. Hadde jeg enda julepyntet litt. Skal jeg ligge her å lese for meg selv, mens Prinsen må spise frokost uten stemning fra det 1. adventslyset?

Ja, faktisk! Det skal jeg, for Prinsen er bare ett år, og han kommer aldri til å huske at Mammaen hans glemte å kjøpe adventslys til 1. advent i 2009. Og Pappaen vil tenne et annet lys.

Dét burde jeg selvfølgelig ha tenkt!

Men dessverre, hjernen min lot seg påvirke av den slemme lille mammadamen på venstre skulder. Derfor sto jeg opp, og tente selv to lyseblå kubbelys. Men jeg rakk Bokmagasinet i badekaret først.