Fra megmegmeg til idealistisk mamma

Før var det megmegmeg! Så ble jeg mamma, og dét, det endret en hel del. Men kan morsrollen bidra til å skape en ny idealisme blant kvinner?

Jeg rakk å gjøre mye før jeg ble mamma. Jeg studerte, først et fag, så et helt annet. Og jeg jobbet med mange spennende prosjekter, i utviklende jobber. Synes jeg. Og så pleiet jeg interessene mine, nøye og godt - leste bøker, så filmer, drakk vin med venner, reiste ... shoppet.

Vi reiste jorda rundt, og, Pappamannen og jeg. Vi var borte fra Norge, familien og venner et helt år. Hele livet vårt, som alle de fine klærne mine, og Pappamannens golfutstyr, og mine bøker, pakket vi ned i pappesker, og stuet det inn i låven hos foreldrene mine. Så kledde vi på oss noe gammelt tøy det ikke var så farlig om ble litt møkkete, og fløy, toget og busset rundt i Asia, Oceania, Nord- og Latin-Amerika. Vi leide oss inn på hosteller til førti kroner natta, spiste billig, og prøvde et annet liv en stund.

Da vi kom tilbake, pakket vi livet ut igjen. Og supplerte med nye ting. Vi fant oss nye, og enda mer utviklende, jobber. Vi kjøpte oss flere klær, og har siden også eid to boliger, og tre biler, og reist på så mange ferier og til så mange steder, at jeg ikke orker å telle dem. Vi ble etter hvert enige om at nå, nå har vi blitt så gamle at vi må kunne kreve en viss standard.

Selvrealisering, kalles det. Og jeg, og Pappamannen, vi har realisert oss selv, grundig.

– Vi er en gjeng med sankere. Vi haster av gårde fra det ene prosjektet til det andre og glemmer at vi er en del av et fellesskap, sier Thomas Hylland Eriksen. – Det handler om å skape seg selv, dyrke seg selv og vise at man er konkurransedyktig på arbeidsmarkedet. Opplevelser er viktig å få med seg, og helst skal man "bli ferdig med alt" før man får barn. Menneskene, som i utgangspunktet er skapt til samhandling med andre, har blitt en gjeng individualister.

Og så ble vi mamma, og pappa, ja! Og Prinsen vår, han har, naturlig nok, endret ganske mye, grundig. En ting er denne selvrealiseringen, at den ikke er så viktig lenger. Men jeg opplever at det å bli mor også har gitt meg en positiv utvikling som menneske utover morsrollen. Mitt perspektiv har blitt så uendelig mye større. Og jeg har blitt mer opptatt av å leve riktig, og å finne de rette verdiene, som skal være grunnlaget for mine mer bevisste, store og små, valg. Familien har blitt viktigere. Og Å ta vare på tenker jeg mye på, både Å ta vare på menneskene rundt meg, vennskap, miljøet, tiden, tingene ... . Ivareta.

– Dersom vi som samfunn skal gjenreise fellesskapsfølelsen, kreves tanken om ens egen ansvarlighet. Ved å se på oss selv som ansvarlige borgere, og at dette innebærer visse forpliktelser, kan vi etter min mening skape et bedre samfunn, skriver Lene Konstali, forfatter og pådriver for nettstedet Kreativ Mamma. Hun mener at Å være mor er en kompetanse i seg selv, og kan føre til en positiv utvikling på andre områder. Men at kvinnen som omsorgsperson og som mor blir for lite verdsatt i dagens samfunn.

Morsrollen har endret meg, og inspirerer meg, daglig. Og jeg mener også at morsrollen er en kompetanse i seg selv, og en verdi for meg, som kvinne, og for mine omgivelser. Jeg har i dag, blant annet, et større ønske om å bidra på samfunnsarenaen.

Kan morsrollen bidra til å skape en ny idealisme blant kvinner? Kan den?

(Illustrasjon: Sascalia)

Sonitus anbefaler dette innlegget!