Suser avgårde

Dagene går så veldig fort nå. Og de begynner å bli like. For at jeg ikke skal glemme når, skriver jeg dette:

• Prinsen går, nesten. I går gikk han tre skritt fra toalettet til badekaret.
• Han liker godt å krabbe på skogsbunn, den Prinsen. I går lekte vi på gatas lekeplass. Og dypt konsentrert krabbet han opp og ned langs røtter, rygget og krabbet over berg, som en liten maur, tenkte jeg.
  
• Han har lært å give five av fine Norma i barnehagen.
• Prinsen hermer etter meg: I dag koste han med kosehunden når jeg koste med den. Og så la han seg langflat ned på gulvet ved siden av meg, akkurat som meg.
  
• Han liker jordbæryoghurt, veldig godt.
• Han sovner utslitt før halv sju, fortsatt i senga til Pappamannen og meg.

Selv om dagene suser avgårde, like, har vi mange fine rutiner. Hele familien spiser frokost sammen. Og vi henter Prinsen i barnehagen klokka to. For Mammadamen blir det da mye jobbing på kveldstid, i stedet for på dagtid.