En feministisk fanesak?

Retten til selvbestemt abort, å velge selv, var en viktig, kanskje den viktigste, fanesaken i kampen for likestilling. Bør rettighetene til unge mødre bli dagens feministiske fanesak?

- Fattige mødre i Norge opplever en brutal diskriminering, sa Kåre Willoch i et debattinnlegg på Litteraturhuset tirsdag kveld denne uken. - De mest vanskeligstilte unge mødrene får under 10% av det de best stilte foreldreparene får i fødselspenger, og denne urettferdigheten er med på å øke antall aborter.

Å kunne velge selv
Et viktig argument for selvbestemt abort var, og er, at kvinner selv skal kunne velge. Kampen for selvbestemt abort i Norge startet i 1913 da Katti Anker Møller foreslo at Straffelovens § 245, som truet kvinnen med inntil tre års fengsel dersom hun rettsstridig dreper sitt foster eller medvirker hertil, skulle oppheves.

- Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men bare i full frivillighet og når vi velger det selv, sa Møller.

Årene gikk til 1964 før det ble lovlig å ta abort i Norge. Fra dette året kunne kvinner som ønsket abort legge saken frem for en nemnd. Nemnden besto av to leger som avgjorde hvilke kvinner som skulle få gjennomført et abortinngrep, og hvilke kvinner som skulle fullføre graviditeten. Ikke før 30. mai 1978 ble selvbestemt abort for kvinner vedtatt.

Halvparten velger abort
At kvinner selv kan velge, og bestemme om og når hun skal bli mamma, gir kvinner, uansett ressurser, mulighet til å bestemme mer over eget liv. I dag kan unge, gravide kvinner velge. De kan velge abort. Og det gjør halvparten av dem!

For de fleste unge kvinner velger å studere ferdig, og skaffe seg arbeid og hjem før de får barn, viser undersøkelser. Jeg har selv fulgt løpet samfunnet favoriserer: Utdannelse, fast jobb, hus og hjem. En økonomisk mager studietid og etableringsfase ga ikke rom for å velge familieforøkelse. Ei heller finnes gode støtteordninger til unge og / eller fattige foreldre. Men da sønnen vår kom var alt klart, og jeg høstet full pott med foreldrepenger!

Unge mødre diskrimineres
I dag diskrimineres det kraftig mot dem som gjerne vil ha barn før de har rukket å sikre seg en plass i yrkeslivet utenfor hjemmet.
Sier Kåre willoch.

Jeg er enig. En ting er manglende støtteordninger. Men foreldrepenger til en mor som ikke har arbeidet i minst seks måneders lønnet arbeid før fødselen er heller ikke mye, kun 35.263,- kroner. Til sammenligning får en mor med en inntekt over seks ganger grunnbeløpet 356.684,- kroner. For de fleste kvinner betyr det at det er mest gunstig å velge lønnet arbeid i flere år før de får barn.

Familiepolitikken må endres
I juli uttalte barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt til Aftenposten at Det er et mål for Regjeringen at folk skal få barn når de vil ha barn. Det er først og fremst et personlig valg for hvert par.

Hvis Regjeringen vil gjøre målet om fritt valg på dette livsviktige område til virkelighet, må familiepolitikken endres. Bør ikke samfunnet øke fokus på andre verdier enn de som måles i penger? Hvorfor verdsetter ikke samfunnet det å bli mor, moderskapet og ikke minst barna som fødes i større grad? Bør rettighetene til unge mødre bli vår tids feministiske fanesak?

Delta i debatten
Line Konstali utgir i høst boken Ikke bare mamma. Utgangspunktet for boken er hennes engasjement for unge mødre, og at hun opplever at samfunnet er lite forberedt på at enkelte kvinner kan få barn ved et tidspunkt som ikke passer.

I morgen inviterer Konstali til debatt om temaet på www.kreativmamma.no. Flere politikere, blant annet Christina Ramsøy SP, Linda Cathrine Hofstad Helland Høyre, Audun Hjertager Miljøpartiet, Sylvi Listhaug FrP, samt unge mødre vil delta i debatten. Det kan du også, her!

Sonitus anbefaler dette innlegget!