Barn som identitetskapere?

Bruker jeg Prinsen min for å bygge identitet? Bruker du barna dine for å vise hvor flink du er? 

I boka, og bloggen, Stuff White People Like ironiserer forfatteren Christian Lander over hva den hvite middelklassen putter inn i livet for å fremheve seg selv. Han mener for eksempel at barn, sammen med kaffekunnskap, The Wire, økologisk mat, å ha homofile venner, resirkulering mm, er viktige faktorer i den vestlige middelklassens identitetskapende prosess. Typisk for middelklasseforeldre er å presentere barna sine som usedvanlig evnerike, og slik bygge opp under seg selv som enestående ekspertforeldre. Sier Lander.

Lander påstår også at årsaken til at folk i Vesten får barn stadig senere i livet er fordi de må vente til de kan betale for den stimuli barna trenger for å bli gode identitetsskapere for foreldrene. Middelklassen venter med å få barn til de er i økonomisk posisjon til å gi barna dyre og utviklende leker og utstyr, betale for pianoundervisning og språklærer, reiser etc.

Er Prinsen en identitetsskapende faktor for Pappamannen og meg? Jeg kunne jo aldri kalt meg Mammadamen uten Prinsen. Og jeg liker jo godt å skrive om, og publisere, de usedvanlige evnene han er i ferd med å utvikle. Han er en unik liten menneskegutt - og han har, ennå, kun deltatt på babysang og babysvømming! Dét sier vel litt om hvor enestående Pappamannen og jeg er. Tross at vi er skikkelig dårlige på resirkulering, og økologisk mat.