Skylappjenta av Iram Haq,

Skylappjenta av Iram Haq og Endre Skandfer (illustratør) er både ei bildebok og en film. Jeg har lest boka. Den handler om nettopp Skylappjenta, ei pakistansk-norsk jente, som har aldri vært utenfor hjemmet. Hun ser på tv, Skylappjenta, og hun drømmer seg ut. Helt til moren sier at Nysgjerrighet kan ødelegge den reneste sjel, og trer ei lue over hodet hennes. På lua er det festet to skylapper.

Skylappjenta er ei dagsaktuell bok om oppvekst, pubertet og frigjøring i et tokulturelt samfunn. Haq bygger fortellingen på brødrene Grimms Rødhette og Ulven, og sjonglerer mellom eventyr og virkelighet. Kanskje er fortellingen også til dels selvbiografisk?

Etter hvert flykter Skylappjenta, fra familiens planlagte tvangsekteskap og egen kultur. Hun møter Normann, en norsk askeladd, som frister med champagne og fest. Men med skylapper på ser jenta bare det som er rett foran henne. Perspektivet er smalt. Skylappene hindrer henne i å se nyansene, og forstå hva hun lengter etter.

Jeg tenker at denne boka er en vakker og for mange helt sikkert gjenkjennelig, og trist, beskrivelse av en oppvekst i brytningen mellom to kulturer. Jeg anbefaler den gjerne til eldre barn, som liker bildebøker, og til voksne, som liker bildebøker. Men jeg tenker også at skylappene og metaforbruken til dels dessverre hindrer fortellingens utfoldelse. Først når jenta fjerner skylappene får jeg som leser forventninger, men da er historien slutt. Men kanskje får filmpublikum vite mer?

Les om Skylappjenta hos CappelenDamm her!