This Page

has been moved to new address

Kan mammabloggere sette agenda?

Sorry for inconvenience...

Redirection provided by Blogger to WordPress Migration Service
Mammadamen: Kan mammabloggere sette agenda?

28.09.2010

Kan mammabloggere sette agenda?

De siste dagene har så mange tanker og spørsmål omkring kvinnediskriminering og likestilling eskalert i hodet mitt. Jeg har hatt lyst til å skrive mange blogginnlgg, men så har ikke tiden strukket helt til. Det beklager jeg! Nedenfor har jeg kortfattet og i et uintelligent sammensurium oppsummert noe av det som har engasjert meg mest. Jeg vil bruke mer tid og skrive flere dedikerte blogginnlegg i ukene fremover.

Ny fedrekvote
Jeg følte meg både fortvilet og forbannet da Audun Lysbakken forrige uke lanserte ny deling av foreldrepermisjon mellom mor og far. Endringen medfører at "fedrekvoten" blir dobbelt så lang som "mødrekvoten". Og jeg forstår ikke dette helt for i Norge anbefales mødre å amme barna til de er to år, og ihvertfall ett år. Dét er definitivt ikke enkelt om du samtidig er i full jobb! Dessuten, forskning viser tydelig at de fleste barn har en foretrukket omsorgsperson de første av livets 18 måneder, og at dette er viktig for trygghetsopplevelsen. Hvem er det vi egentlig deler foreldrepermisjonen for?

20.000 æresdrap hvert år
På lørdag leste jeg Robert Fisks artikkel i Klassekampen om hvordan 20.000 kvinner årlig blir drept, halshugd, brent til døde, begravd levende, på grunn av ære. Jeg leste historier så bestialske at de var uforståelige. Jeg vil bruke denne lille bloggen til å videreformidle, og oppfordrer andre bloggere til å gjøre det samme. Du kan lese Fisks artikkel her!

Kvinnepanelets rapport
I går la Kvinnepanelet frem sin rapport som viser hvordan tilstanden omkring likestilling og kvinnediskriminering er her i Norge. Å lese er sjokkerende. Mellom 8.000 og 16.000 voldekter skjer årlig her i landet. Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem! Rapporten viser til undersøkelser fra NIBR og NTNU (2005) som forteller at hver fjerde norske kvinne utsettes for vold eller trusler om vold. Og visste du at "hore" er et av de mest brukte skjellsordene blant ungdom i dag? Kvinnepanelets oppgave har vært å skape debatt. Jeg tenker de burde skapt flere debatter under arbeidet med rapporten. Nå er panelet oppløst, og bare rapporten igjen. Jeg stoler ikke på at dens initiativtaker Audun Lysbakken vil bruke den for det den er verdt ... .

Hva tenker du?

---

Etiketter: , ,

36 Kommentarer:

Blogger Anita sa ...

Kloke ord, Mammadamen! Jeg sitter her med klump i halsen etter å ha lest Fisks artikkel, det er grusomme gjerninger han skriver om. Som du tror jeg det er viktig å begynne i det små for å sette fokus. Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe!

28. september 2010 kl. 07:09  
Blogger Størstepia sa ...

Dette var et flott innlegg mammadamen!
Jeg er enig ang fedrekvote... Da får vi kvinner bare mindre tid med barnet vårt det første året og mange har jobber som det ikke lar seg like godt dele foreldrekvoten. Vi vil tape mye mer penger hvis mannen tar ut så mye pappaperm, og det er ikke alltid like greit når vi skal bet lån osv...

Resten av sakene her er det flott at du setter fokus på! Gleder meg til å lese de neste innleggene dine!
Klem fra størstepia

28. september 2010 kl. 08:23  
Blogger Dilli sa ...

Det tror jeg mammabloggere kan om de vil, og er mange nok!

Takk for link til artikkelen! Den tror jeg jammen elevene min skal få lese.Vi snakket nylig om æresdrap, og begrepet var nytt for en del...

28. september 2010 kl. 09:00  
Blogger GSHS sa ...

Jeg merker jeg blir litt skamfull over at det er punktet om fedrekvoten som jeg henger meg mest opp i, men det er vel fordi det er det eneste vi kan være uenige om her. Når det gjelder voldtekt og æresdrap blir jeg kvalm og svimmel av å tenke på det og lese om det i vedlagte artikkel. Hvor skal man begynne? Det finnes ingen løsninger på kort sikt, og tanken på alle dem som må lide i mellomtiden setter meg ut.

28. september 2010 kl. 09:32  
Blogger Anne (Moseplassen) sa ...

Mammadamen, jeg lurer.
Synes du at mor burde ha hele foreldrekvoten? At hun burde være hjemme med barnet så lenge det lar seg gjøre?
Eller er det samfunnets tvang og bruken av foreldrekvote til å påtvinge "likestilling" du reagerer på?

Jeg er ikke for å tvinge foreldrene til å dele, men synes det er naturlig at far også er hjemme. Men, det må være opp til hver enkelt familie, (og kvinnene må være villig til å slippe til fedrene, noe mange ikke er).
Om det er best for barnet å ha bare en sammenhengende hjemmeværende omsorgsperson kan jeg ikke diskutere (har ikke nok kunnskap om dette). Men jeg ser også verdien i at far får "normalisert" det å være hjemme, det å være far, uten at mor trenger å være "sjefen", jeg mener at dette også må være til beste for barnet.

28. september 2010 kl. 09:34  
Blogger Anne Viken sa ...

Du kan ikkje forvente at permisjonen skal legges opp for at kvinner skal amme i to år. Keep it real. Vi burde kunne gå framover, ikkje bakover. Politikken kan ikkje legges opp sånn at damer skal ut av arbeidslivet. Greit nok med individuelle valgmuligheter, men å sei nei takk fullstendig til likestilling blir jo eit stort steg bakover.

Dessuten. i introen din omtaler du innlegget ditt som lite intelligent: det er ikkje noko som er så vanlig at menn skriver om sine innlegg. Berre ein observasjon. Head up.

28. september 2010 kl. 12:54  
Blogger Mammadamen sa ...

Hei alle, takk for tilbakemeldinger.

Jeg ser at teksten min lett kan misforstås her. For å presisere:
- Jeg mener at foreldre selv skal velge hvordan de ønsker å fordele permisjonen seg imellom. Men jeg mener samtidig at far bør ta en større del av foreldrepermisjponen fordi det er viktig at far også er tilstede som omsorgsperson. Jeg ønsker dog fortrinssvis å bruke andre plitiske virkemidler enn kvotering.

Ved en evt. kvotering mener jeg det er riktig at fars kvote ikke tas fra mor. Og jeg mener at fars inntekt skal ligge til grunn for fars foreldrepenger. Dette vil være et politisk signal ift å selvstendiggjøre far som en omsorgsperson. Samtidig vil dette koste staten mye, og det er hovedårsaken til at det ikke innføres. Jeg synes et betimelig spørsmål til Lysbakken er hvorfor ikke ansvar tas her!

Ja, jeg mener nok at de fleste barn har det best med mor hjemme det første leveåret. Og jeg mener også at morsrollen er lite verdsatt i samfunnet. Hvorfor er likestilling kun ensbetydende med mulighet til å gjøre karriere i arbeidslivet. Jeg mener at vi allerede er på vei bakover ved stadig å nedvurdere morsrollen, og opphøye verdien av å være karrierekvinne. Jeg tenker at dette også virker negativt inn på hvor seriøst menn tar sin rolle som omsorgsperson.

Om mor skal være hjemme i to år må være et valg hver enkelt familie tar. I Norge anbefales det fra direktoratet at barn ammes til de er to år. Jeg synes det er en utelatt del av foreldrepermisjondebatten at selv om kvinner er tilbake i fulltidsjobb fortsetter ofte ansvar for nattetrøst og selvfølgelig amming. Sånn er det, og det er krevende for både mor og barn.

Hvordan foreldrepermisjonen best kan deles er vanskelig å avgjøre og vil variere for ulike familier. Men å ta fra mødrekvoten for å gi til far synes jeg ikke er en god løsning!

Jeg tar den med uintelligent sammensurium:-)

28. september 2010 kl. 13:55  
Blogger Mammadamen sa ...

Hei alle, takk for tilbakemeldinger.

Jeg ser at teksten min lett kan misforstås her. For å presisere:
- Jeg mener at foreldre selv skal velge hvordan de ønsker å fordele permisjonen seg imellom. Men jeg mener samtidig at far bør ta en større del av foreldrepermisjponen fordi det er viktig at far også er tilstede som omsorgsperson. Jeg ønsker dog fortrinssvis å bruke andre plitiske virkemidler enn kvotering.

Ved en evt. kvotering mener jeg det er riktig at fars kvote ikke tas fra mor. Og jeg mener at fars inntekt skal ligge til grunn for fars foreldrepenger. Dette vil være et politisk signal ift å selvstendiggjøre far som en omsorgsperson. Samtidig vil dette koste staten mye, og det er hovedårsaken til at det ikke innføres. Jeg synes et betimelig spørsmål til Lysbakken er hvorfor ikke ansvar tas her!

Ja, jeg mener nok at de fleste barn har det best med mor hjemme det første leveåret. Og jeg mener også at morsrollen er lite verdsatt i samfunnet. Hvorfor er likestilling kun ensbetydende med mulighet til å gjøre karriere i arbeidslivet. Jeg mener at vi allerede er på vei bakover ved stadig å nedvurdere morsrollen, og opphøye verdien av å være karrierekvinne. Jeg tenker at dette også virker negativt inn på hvor seriøst menn tar sin rolle som omsorgsperson. .

Om mor skal være hjemme i to år må være et valg hver enkelt familie tar. Men jeg synes det er feil å ta fra mødrekvoten for å gi til far!

Jeg tar den med uintelligent sammensurium:-)

28. september 2010 kl. 13:57  
Anonymous Heidi sa ...

Jeg synes det er urovekkende at så mange setter et likhetstegn mellom karriere og likestilling. I begynnelsen av måneden skrev Anne Bitsch et innlegg hvor hun gjorde det klart at hjemmeværende kvinner hverken tar ansvar eller følger samfunnets spilleregler. Da synes jeg ikke det er så rart at en del kvinner nettopp ikke ønsker å identifisere seg som feminister - selv om jeg samtidig mener at holdningen bygger på en misforståelse.

28. september 2010 kl. 14:58  
Blogger Mammadamen sa ...

Hei Heidi,

jeg tenker vi har de samme tankene om dette, og jeg er glad du deler dine her. Jeg har dessverre inntrykk av at mange av feministene i Norge mener morsrollen og å vise at man "utøver" den er mer en byrde i kampen for likestilling. Jeg tenker at det for kvinner er å skyte seg selv i foten. Og jeg synes det er ekstremt viktig å skape debatt omkring akkurat det!

Mammadamen

28. september 2010 kl. 15:06  
Blogger Lillis verden sa ...

Hei!
Jeg synes det er bra at mammabloggerne tar disse b´viktige temaene inn i blogghverdagen. Jeg kaster meg lett ut i alvorlige innlegg som du er inne på her. Sett i bakspeilet har jeg gjort det for lite hittil, men janskje vi skal endre det? og maile linker til stortingsrepresentantene?

Lilli

28. september 2010 kl. 15:18  
Blogger Mammadamen sa ...

Hei Lilli,

jeg synes ideen din er strålende! Vi bør absolutt maile lenker til aktuelle stortingsrepresentanter og statsråder.

Mammablogging er stort i Norge, og jeg tror at ved å engasjere oss sammen kan vi sette agenda. Hver og en av oss har vi en liten kanal og en fast skare av lesere. Sammen kan vi nå ut til veldig mange!

Jeg gleder meg til å følge med, og bli med, videre!

:-)

28. september 2010 kl. 15:22  
Blogger GSHS sa ...

Hva er karriere og hva er likestilling? At man er økonomisk uavhengig er en viktig del av min definisjon av likestilt, men man trenger jo ikke være en karrierejeger for det.

28. september 2010 kl. 16:09  
Anonymous Mari sa ...

Hei, Mammadamen!

Vi kan sikkert være uenige om politikk, men det er nødvendig å diskutere ut fra samme faktagrunnlag.

Det stemmer ikke at "fedrekvoten" blir dobbelt så lang som "mødrekvoten". Det blir en tredeling: én del knyttes til hver av omsorgspersonene, og en kan deles. Det er også sånn at det er fars tidligere lønn som er grunnlaget for pengene han får under permisjonstiden (hvor har du noe annet fra? Her er i alle fall min kilde), men permisjonspengene er - som de fleste andre offentlige ytelser - begrenset oppad til seks ganger Folketrygdens grunnbeløp. Derfor kan både mors og fars permisjonsutebetalinger bli lavere enn ordinær lønn.

Engasjement uten faktasjekk er synsing.

28. september 2010 kl. 17:37  
Blogger Mammadamen sa ...

Hei igjen:)

GSHS, jeg er definitivt enig i at et viktig element for å likestille kvinnen er øk. uavhengighet. Jeg vil derfor igjen understreke hvor viktig jeg synes det er å verdsette morsrollen i et større samfunnsperspektiv. Alle, arbeidsplass, stat, enkeltpersoner, må ta et ansvar for at det å være hjemme verken blir en langsiktig øk. eller 'karrieremessig' ulempe. Jeg snakker forresten overhodet ikke om husmorlønn eller kvinnen tilbake til hjemmet! Jeg snakket om et moderne løft av morsrollen, eller kanskje kan vi kalle det omsorgsrollen....

Mari, du blander hva som er debattert og foreslått og hva som faktisk er vedtatt. I dag er seks uker forbeholdt mot og ni far. Fra 1.juli neste år er fortsatt seks uker forbeholdt mot, og 12 til far, altså dobbelt så mye! Det er riktig at far har selvstendig opptjeningsgrunnlag, men det gjelder kun for fedrekvoten. Er mor f eks student blir det vanskelig for far å ta ut ekstra permisjon.

28. september 2010 kl. 18:29  
Blogger Liv-Inger sa ...

Her var det mange tema å ta tak i. Jeg må si som GSHS, at det nesten er synd at det jeg henger meg opp i er fedrekvoten. For når det gjelder fedrekvoten er vi uenige.

Jeg skjønner ikke hvorfor så mange henger seg opp i at far har flere øremerkede uker enn mor. Det er nettopp det som er virkemidlet. Hadde det vært motsatt, at utfordringen var å sikre kvinners permisjonsrettigheter, da hadde virkemidlet fungert annerledes. Her er det snakk om å sikre fars rett til permisjon. Vi kvinner tar uansett hoveddelen av permisjonen. Jeg ser ikke problemet. Det tas heller ikke fra mor, det tas fra ukene som er til fri fordeling.

Når du sier at alle familier bør få bestemme selv lurer jeg på om du er imot fedrekvote i sin helhet? Du vil at alle ukene skal være til fri fordeling? Ingenting forbeholdt far? I så fall er det grunn til å vise til en undersøkelse NAV publiserte på tampen av 2008. Der kommer det frem at selv om tre av fire foreldrepar sier at de i fellesskap kom frem til hvordan permisjonen skulle fordeles, svarte likevel 53 prosent av fedrene at de kunne tenke seg lenger permisjon. Et tankekors, syns jeg.


http://www.nav.no/152914.cms

28. september 2010 kl. 18:55  
Blogger Mammadamen sa ...

Hei Liv Inger, og andre

jeg forstår selvfølgelig at fedrekvote er et politisk virkemiddel. Men jeg synes det er et feil politisk signal å øremerke dobbelt så mye til far som til mor. Og jeg er opptatt av å diskutere dette i et realistisk perspektiv. Det er krevende for både mor og barn at mor begynner å jobbe for tidlig. I vårt hjem er vi opptatt av likestilling, vi er opptatt av å være likestilte omsorgspersoner, og selv begynte jeg å jobbe igjen etter åtte måneder. Jeg ammet fortsatt på natta, og på morgenen, og umiddelabrt etter at jeg kom hjem. Sønnen min ga ikke slipp på brystet før han var to år. Jeg var fornøyd med å begynne å jobbe igjen, jeg, og jeg ville at pappaen skulle få ta del, men det var forferdelig slitsomt! Jeg er opptatt av at hver enkelt familie skal få vurdere dette selv. Og jeg synes vi skal trekke barnets behov mer inn i dette. Debatten nå dreier seg jo hovedsakelig om fedre. Et paradoks er det at svært få fedre egentlig er med i debatten.
Og, jeg tror, tross NAVs undersøkelse, at norske menn er oppegående menn som ihvertfall i hjemmet klarer å tale sin sak selv.
Ja, jeg er for fedrekvote som et politisk signal, men jeg synes 12 uker er mer enn et pol. signal. Det e rinngripen i privatlivet.

28. september 2010 kl. 19:28  
Blogger Liv-Inger sa ...

Jeg er litt delt i synet mitt på hvor mange uker som bør forbeholdes far. Det må være nok til at det for alvor gir et signal om at også far er en viktig omsorgsperson. Men det må samtidig ikke være så mange at det blir problematisk for et stort flertall av norske familier. Og med problematisk mener jeg ikke at det blir vanskelig for mor å slippe far til på hjemmebane i flere uker enn nå. 6 uker er for lite syns jeg. Men er 12 for mye? Jeg vet ikke. Jeg syns det var uproblematisk da det ble 10. Men skal fedrekvoten utvides utover de 12 ukene som nå er besluttet, syns jeg at permisjonen bør utvides i sin helhet.

Jeg er ikke så sikker på om det er så greit for mange menn å få gjennomslag for sitt ønske om flere uker permisjon. Når vi kvinner tviholder på at det er vår permisjon (vi har tross alt både gått gravide, født og ammet!!), skal det nok godt gjøres å få gjennomslag, i mange tilfeller. Når arbeidslivet attpåtil anser menn som uunnværlige på arbeidsplassene, mens kvinner fint kan være borte både lenge og vel, da er det nok fort gjort å bare ta til takke med de øremerkede ukene. Derfor mener jeg at det er både riktig og viktig å øremerke et tilstrekkelig antall uker til far. Men hvor mange? Tja, jeg blir ikke helt enig med meg selv, kjenner jeg.

28. september 2010 kl. 20:19  
Blogger Mammadamen sa ...

Jeg tenkte litt på den undersøkelsen. Den sier jo ingenting om hvorfor menn ikke tar lenger permisjon enn de gjør ... bare at de kunne ønsket. Således vet vi ingenting om det er press fra mor, arbeidsgivr eller om det er av økonomiske årsaker. Det er ofte vanskelig for fedre å ta permisjon fordi deres inntekt er den bærende, mens ift foreldrepenger vil deres innkomst beregnes av mors innetekt. Totalinntektn blir dermed lavere. Jeg gjentar derfor igjen at jeg synes definitivt selvstendig opptjening av foreldrepenger for menn er et viktig virkemiddel. Vi trenger flere politiske signaler, og vi trenger å endre verdier og holdninger - både til far som omsorgsperson, til morsrollen og verdien av det å være en omsorgsperson og vi trenger å bringe barna og barnas behov inn i debatten ...

28. september 2010 kl. 20:45  
Blogger GSHS sa ...

Det er da fars egen inntekt som er grunnlag for utbetalingen han får under permisjonen? Riktignok får hverken mor eller far utbetalt mer enn 6G, med mindre arbeidsplassen har valgt å kompensere hele lønna, men det samme gjelder for mor og far. Den store forskjellen ligger i at far ikke har egen opptjeningsrett, noe som gjør at han ikke får noe om ikke mor har opparbeidet seg rettigheter til permisjon.

Jeg sliter litt med å få tak i hva du mener samfunnet bør gjøre i denne saken. Endre verdier og holdninger? En holdningskampanje?

Det er folk selv som må gjøre noe. Noen må gå foran. Noen fedre må velge lenger permisjon. Vi har allerede et lovverk som skal sikre at mor ikke diskrimineres, men vi trenger at folk selv følger opp og sørger for at arbeidsgiver ikke gjør noe ulovlig. Og det er ikke lett.

28. september 2010 kl. 21:14  
Anonymous mykstart sa ...

Tenker litt på setningen: Forskning viser tydelig at de fleste barn har en foretrukket omsorgsperson i de første av livets 18 mnd. Dette argumentet bruker du mot at far skal få 9 uker fedrekvote det første året. De fleste foreldre putter barna sine i barnehage fra de er et år, og da ikke bare med en ekstra omsorgsperson, men en hel del. Er det da barna sine behov det er snakk om her da? Neppe.

De fleste fedre jeg kjenner har tatt sine uker mot slutten av permisjonstiden, altså rundt ettårsalderen. Jeg klarer dermed ikke helt å forstå argumentet: Det er ikke greitt at far er hjemme med sitt eget barn i ni uker rett før fylte ett år, men helt ok å sette det samme barnet bort til vilt fremmede når det har fylt et år?

Dette handler om likestilling, i aller høyeste grad for far. For hvem er det som regel som trekker det lengste stået i barnefordelingssaker? Det er sjelden far. Jeg tror og håper at fedre på denne måten, med lengre permisjon, kan få styrket sine muligheter til å få være en viktig person i sine barns liv også etter et samlivsbrudd. Fordi han har vært en litt mer tilstedeværende person for barnet, og dermed også fått mulighet til å knytte sterkere bånd til sitt eget barn.

I forholdet mors/farsrolle så er det ingen tvil om at farsrollen trenger å løftes, også i våre mammaøyne. ( Har ikke vi alle år guddommeliggjort vår egen rolle da?) Vi må slutte å tro at det bare er mor som kan trøste, at det bare er mor som er god nok.osv osv. Far kan også. Far er god nok. Om mor bare vil slippe han en smule mer til, sånn noen uker i løpet av barnas første året.

Hvor lett er det for mange fedre å ta ut ekstra permisjon på mange arbeidsplasser? Det rapporteres stadig om at det er langtfra er enkelt.

Vi sier at karriere er ikke alt, i betydningen at mors karriere er ikke alt for henne. Penger er ikke alt. Vi har til og med lært oss å se litt ned på kvinner som satser på jobb/karriere. Karrierekvinne, ofte omtalt med "såkalt" foran, klinger slettes ikke godt i våre ører. Samtidig blir argumentet med at det er mest lønnsomt at far jobber, for far tjener jo ofte mest penger, brukt. Far jobber ofte MER, ikke mindre når han blir far. For å tjene penger til mor og barn. Men hallo, var det ikke vi som ikke var så opptatt av penger og karriere da?

Jeg heier på forslaget og ønsker moderne fedre velkommen hjem! Vi mødre, og ikke minst barna trenger dere! Derfor gir vi dere og deres arbeidsgivere et forsiktig dytt bak. I aldeles riktig retning.

28. september 2010 kl. 21:27  
Blogger Mammadamen sa ...

Jeg er enig. Fedre må velge permisjon. Og de har valgmulighetene, men staten kan legge bedre til rette.

Jeg har i tidligere kommentarer nevnt samfunnets manglende verdsettelse av morsrollen og omsorgsrollen. Jeg mener at dette er viktig i arbeidet for likestilling, og også for å gi signaler til far. Jeg har skrevet flere innlegg her på bloggen om dette. Les gjerne dem!

Jeg kommer ikke til å kommentere mer å dette innlegget i kveld. Kanskje i morgen ... Jeg tenker jeg har nådd målsetningen og skapt debatt. Og jeg har fått utrykt mine meninger. Nå kjenner jeg at det blir en del gjentakelse. Men fortsett gjerne debatten!

Og forresten vil jeg gjenta at jeg synes barnas behov må bli en del av debatten omkring deling foreldrepermisjon. Det må de!

28. september 2010 kl. 21:32  
Blogger Mammadamen sa ...

PS
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, myk start. Det er mulig jeg har uttalt meg utydelig ...

Selvfølgelig mener jeg ikke at at det ikke er greitt at far er hjemme med sitt eget barn i ni uker rett før fylte ett år, men at det er helt ok å sette det samme barnet bort til vilt fremmede når det har fylt et år.

Min tanke i forhold til det du referer til her er heller en utvidelse av foreldrepermisjon, og da gjerne til far.

Når det gjelder morsrollen og karrierekvinnen har min opplevelse vært det motsatte av din. Både i media og ellers opplever jeg en stigamitsering og nedvurdering av morsrollen til fordel for at man bør velge å komme seg fortest mulig ut i jobb. Ja, jeg opplever heller mine meninger som politisk ukorrekte. Personlig synes jeg vi må slutte å nedvurdere vår egen rolle som mor.

Takk for alle kommentarer. Dette har definitivt vært en interessant diskusjon.

28. september 2010 kl. 21:55  
Anonymous mykstart sa ...

Barnas motiv må klart være en del av debatten. Noe som forutsetter at mødre klarer å skille mellom eget behov til å ville gi omsorg, og barnets behov for mors spesifikke omsorg gjennom hele første året.

Diskusjonen går jo ikke på en 50/50 deling. Den handler om et forslag der 9 uker er øremerket far.

Ta da også med videre i debatten videre behovet en ettåring som gjerne ikke kan gå enda, har for barnehage.

28. september 2010 kl. 22:27  
Anonymous Mamma og mer sa ...

Jeg kommer sent inn i debatten her ettersom jeg akkurat har kommet hjem etter en lang dag (jobb, deretter hjemme med datteren vår, deretter jobb).

Den nye fedrekvoten er, som Mammadamen sier et inngrep i privatlivet. Foreldre bør få lov til å bestemme selv hvordan de vil være foreldre, og ha råderett over egen hverdag.

Bra post og viktig debatt.

Mer senere!

28. september 2010 kl. 23:13  
Blogger Benedicte sa ...

Jeg er veldig enig i mye av det du skriver. Det er IKKE likestilling når en nybakt mor som ønsker å prioritere karriere kan velge å kun være hjemme i kun 6 uker, mens far etter 1.juli "må" være hjemme i 12 uker om man skal ha maksimal lengde på permisjonen.

Likestilling hadde vært om far hadde egen opptjeningsrett til permisjon, uavhengig av mors opptjening. Og grensen for hvor mye man kan få utbetalt burde definitivt også vært høyere enn 6G. Høytlønnede betaler desto mer skatt, og burde absolutt få igjen for sine skattepenger denne korte perioden.

Forøvrig mener jeg at man politisk i størst mulig grad bør prøve å unngå å detaljstyre folks hverdag, men heller legge til rette for valgfrihet (feks ved at økonomi ikke blir avgjørende ved permisjonsfordelingen).

Jeg har tro på at folk flest klarer å fordele permisjonen på en fornuftig måte som passer deres familie. Å presse mor ut i arbeid 6 mnd etter fødselen, slik SV vil med en tredeling av permisjonen, er et totalt misforstått forsøk på kvinnefrigjøring.

28. september 2010 kl. 23:30  
Anonymous Mari sa ...

Til både Mammadamen og andre som skriver at fars opptjening er avhengig av mors: Det stemmer ikke. Fars opptjeningsrett er helt uavhengig av mors. Men dersom bare far har rett til foreldrepenger, mister man de ni ukene (tre før og seks umiddelbart etter fødselen) som i dag er forbeholdt mor. På samme måte mister man dagens fedrekvote dersom bare mor har rett til foreldrepenger.

Det som stemmer, og som er skjevt i regelverket i dag, er at mor må være heltidsstudent, syk eller jobber minst 75 % for at far skal kunne ta ut permisjon - selv om far har opptjent rett til foreldrepenger og mor ikke har det. Denne regelen gjelder ikke den andre veien - mor kan være f.eks. langtidsarbeidsledig eller hjemmeværende, men far har likevel rett til å ta ut permisjon dersom han har opptjent rett til fødselspenger.

Av nysgjerrighet: De som skriver sånt som at dagens fedrekvote er en "inngripen i privatlivet" m.v. - hva slags argument er det? Selvfølgelig er det en inngripen i privatlivet, dét var det også da kvinner først fikk retten til betalt permisjon. Var dere mot dette også? Permisjon er en rett, ikke en plikt. Staten kan ikke "tvinge" dere til noe som helst dersom den ene eller den andre forelderen ønsker å være hjemmeværende. Det er bare å unnlate å bruke fars del av permisjonen, dersom mor vil være lenger hjemme. Det går an å innrette livet sitt sånn, dersom det er viktigst for en. Staten stiller da i de fleste tilfeller betingelser for å utbetale sine ytelser.

29. september 2010 kl. 07:46  
Anonymous Hanne sa ...

Selv lurer jeg på hva Likestillingsminister Audun Lysbakken har tenkt å gjøre med at 1/3 av barna som fødes hvert år blir diskriminert av barnehageloven og ikke har krav på barnehageplass bare fordi de uheldigvis er født etter 1. september... Blir ganske så provosert når Bydel Sagene foreslår at vi begge foreldrene skal jobbe deltid og ordne oss med barnehagepass fra besteforeldre inntil videre, bare fordi de ikke er i stand til å skaffe nok barnehageplasser. Kan det virkelig være så vanskelig å prosjektere når de i langt de fleste tilfeller kjenner fødselstallene fra forrige år?

Tilbake til debatten til dette innlegget, så blirjeg litt forundret når jeg hører enkelte klage over at far får øremerket 12 uker av foreldrepermisjonen. Selvsagt er dette et politisk virkemiddel, og så lenge det er et faktum at mødre tar ut en lengre del av permisjonen enn fedre, så må man politisk sett forsøke å oppnå enn vridning over til at nettopp menn er lengre hjemme med sine barn - siden det er det det er politisk enighet om i dette landet.

Når det gjelder amming, så har Norge verdens nest lengste foreldrepermisjonsordning; hvis ikke det skulle legge rette for at vi skal kunne amme lengst mulig, så vet ikke jeg hva du, kjære mammadamen, forventer. I tillegg har man muligheter for ammefri.

Denne debatten blir for meg et eksempel på at "mye vil ha mer" og syting fra oss som lever i et fantastisk land for barn og barnefamiler. Get real! Å sidestille ny fedrekvote, æresdrap og Kvinnepanelets rapport i et og samme innlegg blir veldig feil i mine øyne.

29. september 2010 kl. 09:47  
Blogger Mammadamen sa ...

Vi kunne sikkert holdt på i evigheter her. Men det gir meg ingenting verken å besvare og forsvare egne meninger i ytterligere detalj, eller å gå inn å peke på selvmotsigelser, misforståelser, eller tilstedeværelse fra deltagere i denne debatten som kun handler om å angripe andres argumentasjonmetoder, og ingenting om innhold eller tilføring av noe nytte og egne meninger.

Jeg synes det er overraskende og frustrerende å bli tillagt meninger, og å oppleve at mine ytringer og argumenter blir plukket fra hverandre og satt sammen på nytt til noe jeg ikke kjenner meg igjen i.

For meg er denne debatten nå på et nivå jeg ikke ønsker å delta. Jeg er også skuffet over den uhøfligheten noen tillater seg.

29. september 2010 kl. 10:35  
Anonymous Mamma og mer sa ...

Likestilling er om far har selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon. Jeg er helt enig med alt Siddismamma skriver i kommentaren ovenfor. Siddismamma skriver også godt om dette på egen blogg.

Mari, far har IKKE selvstendig opptjeningrett. Regelverket er svært innfløkt så jeg viser til Dagbladet av 23.09.2010

"Fortsatt kan ikke fedre hvor mor ikke er i arbeid, utdanning eller er ufør, ta ut fedrekvote. Både mor og far må ha opptjent rett til foreldrepenger, som er penger i permisjonstida."

http://www.dagbladet.no/2010/09/23/nyheter/fedrekvote/foreldrepermisjon/politikk/likestilling/13530749/

Dette er en situasjon jeg selv har kjent på kroppen. Da jeg ble gravid hadde jeg akkurat kommet hjem fra utlandet, og hadde i utgangspunktet ikke rett på foreldrepenger. Far kunne heller ta ut fedrekvote selv om han har jobbet og skattet i mange år.

Jeg jobbet (og jobber) med en doktorgrad som er finansiert av internationale stipendier, Lånekassen, og eget hardt arbeid. Heldigvis hadde jeg fortsatt rett til enda et semester med lån fra Lånekassen (fordi jeg tar en Ph.D. ved et Lånekasse godkjent universitet i utlandet). Dermed kunne jeg også få noe støtte da jeg var i mammapermisjon, og mannen min kunne ta ut fedrekvoten. Dette var den ENESTE mulige løsningen for at han skulle kunne ta ut betalt permisjon.

Slik vår individuelle situasjon var så hadde vi kanskje valgt en løsning der jeg var hjemme med datteren vår det første leveåret, uten noe som helst støtte fra staten. Deretter kunne far ha tatt ut full foreldrepermisjon og jeg kunne ha fortsatt med mitt (ulønnende) doktorgradsarbeide. Datteren kunne ha vært hjemme på heltid med mor det første året, og med far det andre året. Dette hadde selvsagt vært økonomisk vanskelig med dagens 6G grense.

Per i dag hadde denne løsningen ikke bare vært økonomisk tung (dog et eget valg), men også umulig:

"Far har ikke mulighet til å ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag hvis mor er hjemmeværende samtidig." (www.regjeringen.no)

"Hjemmeværende" i mitt tilfelle hadde vært ulønnet forskerarbeid med hjemmekontor. For andre mødre hadde det kanskje "hjemmeværende" betydd grunder/selvstendig næringsdrivende i oppstartsfasen.

I tillegg til argumentet om lik opptjeningsrett for mor og far, kommer det biologiske argumentet om amming.
Verdens Helseorganisasjon anbefaler 2 år, og Statens Helsetilsyn anbefaler et minimum av 1 år. Amming og full jobb er vanskelig forenbart, selv om norske kvinner gjør det og blir utslitt av det. Selv når far er hjemme i permisjon er det fortsatt mor som har puppen. Mammadamen og Siddismamma har skrevet godt om dette allerede, så jeg skal ikke gjenta argumentene videre.

Likestilling i foreldrepermisjonsaken må begynne med lik opptjeningsrett for både mor og far. Da kan familier avgjøre selv hva som best passer for deres økonomi, valg og livssituasjon.

29. september 2010 kl. 11:01  
Anonymous Anonym sa ...

Jeg mener det er helt riktig politikk å utøve en form for mild tvang når det gjelder foreldrepermisjonen. Det er ingen tvil om at dersom det hadde vært opp yil mange kvinner, så hadde de beholdt mesteparten av permisjonen selv. og hvorfor kan de ikke det, vil mange av dere nå spørre?
Da spør jeg: Hvorfor skal ikke far også få gleden av å være mye sammen med sitt barn det første leveåret?

Og ammepoenget er ikke godt nok, med mindre du har en jobb hvor det er fysisk umulig å ta ammefri. Jeg begynte i jobb da barnet mitt var seks måneder, men ammet til det var over året. Og det var aldri så problematiks at det ike var verdt at far også fikk være sammen med barnet sitt på heltid i seks måneder.

29. september 2010 kl. 14:40  
Blogger Mammadamen sa ...

Hei Mamma og mer, takk for en god og oppklarende kommentar, og takk for at du deler av din erfaring og setter dette i perspektiv.

29. september 2010 kl. 15:00  
Blogger Trollmora sa ...

Hei! Brennhett tema og såååå engasjerende!
Jeg framsnakket deg og temaet på bloggen min i dag!
Klem

29. september 2010 kl. 18:21  
Blogger Benedicte sa ...

Livlig debatt her. Ser at det litt feilinformasjon/misforståelser ute å går. Det som er vedtatt(altså ikke bare foreslått) er at fedrekvoten fra 1.juli 2011 skal være på 12 uker, mot dagens 10 uker. Lysbakken og SV ønsker på sikt å innføre at 1/3 av permisjonen skal forbeholdes far. For de som velger 100% utbetaling vil dette bety at mor må ut i arbeid når barnet er drøye 6 mnd.

Og NEI, far har enda ikke selvstendig opptjeningsrett, men han mottar permisjonspenger utregnet fra egen lønn om mor har opparbeidet rett til permisjon. Om mor f.eks er arbeidsledig får ikke far permison med lønn. (Da er det tydligvs ikke lenger så viktig med likestilling og farskontakt). Mamma og mer beskriver dette veldig godt i sitt innlegg.

Hanne: Jeg er helt enig med deg! Alle barn untatt de som er født i august "diskrimineres" ved at de ikke har rett på barnehageplass når permisjonen er over. Spesielt ille slår det ut for septemberbarn som ikke har rett på barnehageplass før de er 2 år. Per i dag er det likevel mange kommuner som klarer å skaffe plass til alle, og dette kan de få til da de mottar samme statsstøtte for samtlige barn under 3 år (stykkprisfinansiering). Med den nye rammefinansieringen som den Rødgrønne regjeringen nå har vedtatt vil kommunene ikke lenger få støtte for å gi barnehageplass til barn uten lovbestemt rett. For Stavanger vil ekstraregningen komme på 81 mill. Les mer her: http://www.aftenbladet.no/lokalt/stavanger/1253571/Barnehage_til_alle_kan_bli_for_dyrt.html

29. september 2010 kl. 22:44  
Blogger Unknown sa ...

Takk for et flott innlegg, Mammadamen, og en god debatt! Jeg har mange tanker om dette, men må i første omgang bare respondere på innlegget til Anonym over her:

«Og ammepoenget er ikke godt nok, med mindre du har en jobb hvor det er fysisk umulig å ta ammefri»

Dessverre er det veldig mange som har en jobb hvor det er fysisk umulig å ta ammefri. Det gjelder f.eks. alle som jobber i butikk, hvor man står alene størsteparten av vakten.

29. september 2010 kl. 23:03  
Anonymous Mamma og mer sa ...

Jeg er uenig med Hanne om at denne debatten er "et eksempel på at "mye vil ha mer og syting". Visst lever vi I et fantastisk land for barn og barnefamilier, det er vi vel alle enige i. Mine venner i USA, f.eks., blir helt overveldet når jeg forteller om foreldrepermisjon og "nesten gratis" barnehage.

Faktum er at vårt velferdssystem bygger på a vi alle betaler høy skatt sammenlignet med mange andre land (som f.eks. U.S.A.). Da må det også være lov til å ha ulike synspunker på hvordan disse skattepengene skal brukes, og hvordan foreldrepermisjonen skal deles, uten at man skal bli anklaget for å syte.

Hvordan hver familie velger å å fordele permisjonen bør være valgfritt. Alle familier er ulike og har ulike erfaringer og behov, både med amming og annet.

Datteren min f.eks. var svært krevende om natten, og sov ikke gjennom før hun var nesten to år. Det hører med til historien at jeg ammet henne til hun var nesten to år også. Andre har barn som sover natten gjennom mye tidligere, uavhengig av om de dier eller ei, og da fungerer det kanskje helt fint for mor å gå ut i jobb etter seks måneder.

Barn og deres familier er ulike, og foreldrene må kunne avgjøre selv hvordan de velger å dele permisjonen slik det passer best for deres individuelle situasjon.

Lik opptjeningrett til permisjon er langt viktigere enn økt fedrekvote.

30. september 2010 kl. 11:48  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden