Mammadameintervju i lokalavisa

På mandag fikk jeg epost fra lokalavisa Amta og Ann Turi Ford. Hun skrev en artikkel om mammaer som blogger, og lurte på om jeg ville stille opp. Klart du skal! Sa Mammadamemannen. Du må jo benytte anledningen til å vise frem bloggen din! Nedenfor kan du lese intervjuet. Jeg vil si jeg kjenner meg godt igjen. Og jeg er definitivt glad for at jeg benyttet anledningen og fikk presentert Mammadamebloggen på en så flott måte!


Amta - Helgebilaget 24. september 2010:
Blogger seg til innflytelse

Et nytt stort sosialt nettverk og det å få innlegg på trykk i store aviser har vært blant overraskelsene for Karianne etter at hun begynte å føre logg på nettet.

– Jeg begynte å blogge så smått da sønnen min var tre–fire måneder, forteller Karianne, som nå kan se tilbake på et og et halvt år med offentlig skriving. Om dagen jobber hun med fundraising og digital kommunikasjon i Drøbak. Bloggen blir til de fleste hverdagskvelder hjemme på Hellvik, når den nå to år gamle gutten hennes har sovnet. Den dreier seg om foreldreliv, om sønnen, om det å være mor og i jobb, om barn, litteratur, barnebøker, mote, trender, film, foto, reklame, digital kommunikasjon og sosiale medier, Dorothy Parker, likestilling og inspirerende, vakre, morsomme ting, vintage og gamle dager.  – Det handler for det meste om morsrollen i et feministisk perspektiv. Jeg prøver å fokusere utover det private slik at det blir mer enn en dagbok, forteller hun.

Men fredag er det internettfritt i hjemmet.
– Jeg prøver å begrense det litt og ha noen internettfrie dager i alle fall. I sommer hadde jeg lang pause. Men jeg føler jeg må publisere litt hver dag for jeg vet at mange er innom for å se, så det blir i alle fall fem innlegg i løpet av en vanlig uke. Man trenger ikke å skrive så langt, men det er litt viktig å opprettholde nettverket. Det går også tid til å besøke andre blogger.
– Hvorfor begynte du å blogge? 
– Jeg tenkte litt på det før fødselen for jeg er glad i å skrive og jobber også som tekstforfatter. Blogging ble både en måte å være sosial på og en fin måte å fortsette å skrive når jeg var i permisjon.

For øyeblikket følger et par hundre mennesker mammadamen.com. Og mange av dem gir henne kommentarer. – Jeg følger med på statistikken. Det er jo stas å ha mange besøk, men de konkrete tilbakemeldingene er aller mest givende, synes hun. Gamkin tror bloggen nok er en litt atypisk mammablogg. – For eksempel legger jeg ikke ut så mange bilder av sønnen min. Dessuten er litteratur viktig for meg og jeg skriver om barnebøker jeg mener fortjener mer oppmerksomhet enn det de får. Noen av innleggene mine er også politiske. Etter at jeg ble mamma fikk jeg et annet syn på for eksempel likestilling og bloggen har fungert som en måte å komme i kontakt med likesinnede på. Via den har jeg  publisert innlegg både i Aftenposten og Klassekampen.

– Vet du hvem som leser bloggen din? 
– Hovedtyngden er nok andre bloggere. Man bygger seg et nettverk etter hvert. Jeg har mest kontakt med andre som skriver om bøker og mammabloggere pluss noen mer samfunnsengasjerte skribenter på nettet. Bloggmiljøet er ganske oversiktlig.

Oppmerksomhet utenfor selve bloggmiljøet har hun også fått. Hun har blitt intervjuet av ukebladene KK og Kamille og av Norske kvinners sanitetsforbund. Og hun var på nippet til å vinne en pris som innebar at hun kunne donere 35.000 kroner til en humanitær organisasjon.

Hun innrømmer at livet har blitt litt annerledes etter at hun ble Mammadamen.
– Bloggingen har endret livet mitt gjennom det sosiale nettverket og den har utvidet perspektivet mitt gjennom at jeg har møtt mange flotte engasjerte mennesker. Jeg bruker dessuten mindre tid på tv og bøker enn før.

Karianne har etter hvert møtt noen av sine lesere.
– Spesielt ei av dem tror jeg nok jeg vil være venner med resten av livet. Når man møter folk i bloggeverdenen ser man raskt hvem man ikke deler interesser med. Denne sosiale biten tenkte jeg ikke på da jeg startet. Den kom etter hvert og har vært ganske overraskende.

Gamkinn er også på Twitter og Facebook. Hun har aldri opplevd noe negativt i forbindelse med sin aktivitet på nettet. Hennes konklusjon er at bloggingen er svært givende. – Ved siden av det sosiale nettverket er det at jeg har klart å skape debatter om det som interesserer meg særlig moro. Spesielt er hun fornøyd med å ha skapt litt oppmerksomhet rundt barnelitteratur og med at innleggene hennes har nådd avisspaltene.

---