This Page

has been moved to new address

Våre velfungerende legge- og soverutiner

Sorry for inconvenience...

Redirection provided by Blogger to WordPress Migration Service
Mammadamen: Våre velfungerende legge- og soverutiner

31.03.2009

Våre velfungerende legge- og soverutiner

Når andre mammaer, og pappaer, forteller, tenker jeg ofte at Vi har ikke gode nok leggerutiner for babyen vår, vi. For tross forberedelser som at soverommet er luftet og kjølig, lyset er dimmet, smokken ligger klar på nattbordet og senga er nyoppredd – Den lille prinsen (7 mnd.) vil ikke sovne klokka 1900.

Men babyer er jo ulike, og rutiner som fungerer for noen babyer, vil ikke fungere for andre.

Vi bruker kanskje lang tid på å få prinsen vår til å sovne. Men vi vil ikke at han skal ligge alene i mørket å gråte. Derfor har vi i vår familie innført disse velfungerende legge- og soverutinene:
  1. Cirka klokka seks går Den lille prinsen på badet med Pappaen for vask/bad, og skifte til pysj.
  2. Deretter er det kveldsmat ved Mammaens bryst i stua. Da demper vi lys og lyd.
  3. Raping - Rapene må opp og ut ellers blir det lite søvn.
  4. Litt før klokka sju er det God natt-kos til Mammaen.
  5. Pappaen og prinsen går så opp på soverommet.
  6. Pappaen synger Fola Blakken for prinsen mens han vugger ham i armene sine.
  7. Prinsen ler og prøver å prate med Pappaen.
  8. Pappaen legger prinsen forsiktig ned i sprinkelsenga.
  9. Og gir ham smokk, og stryker ham forsiktig på panna.
  10. Prinsen prater mer, men begynner å bli lei. Pappa svarer jo ikke.
  11. Pappaen fortsetter å stryke prinsen på panna.
  12. Prinsen er veldig lei, og gråter litt.
  13. Pappaen løfter opp, og bærer prinsen rundt på soverommet.
  14. Prinsen gråter litt mer.
  15. Mammaen går opp, og sier hun kan prøve.
  16. Mammaen gir prinsen bryst.
  17. Cirka klokka åtte: Prinsen sover – i senga til Mamma og Pappa.
  18. Mammaen lister seg ned til Pappaen.
  19. Ingen tør å flytte prinsen.
God natt!

Dagbladet og klikk.no skriver om barna og søvn.

Etiketter: , ,

innlegg av Mammadamen på 10:14

9 Kommentarer:

Anonymous mykstart sa ...

:-) Jeg synes at dere høres flinke ut jeg. Vi hadde ikke like bra rutiner da Smurfene var på den alderen. Men vi stresset ikke, og tenkte at dette går seg til med tiden. Og jammensanten, det gjorde det gitt. Da vi merket at nå trives vi ikke med å ha det slik vi har det nå, så klarte vi i forandre det ganske fort i grunnen.

Vi ville heller ikke at de skulle ligge alene å gråte, ikke fordi vi var så myke i hjertet, men fordi vi rett og slett var helt uenig i prinsippet. På et stadie måtte dog Lillesmurfen gråte litt, men da klarte han å stå i sengen sin , og var på ingen måte lavskreket. Men vi satt inne hos han, dvs jeg satt inne hos han og pappaen satt i stuen og holdt seg for ørene og syntes det var grusomt. Etterhvert gikk jeg litt ut en liten stund, døren stod åpen og han hørte lyder og stemmer. Men jeg tok han ikke opp, og jeg lover han var SINT og totalt uening. Men da var jeg bestemt på en forandring, og jeg følte meg trygg på at dette var riktig. Det merker unger fort, om foreldre mener det de gjør, eller blir usikre.."stakkar.. burde jeg ta han opp nå eller?"

Det viktigste er nok å kjenne etter hva man trives med, og om det man holder på med er ren og skjær galskap ala..han spiser bare når han sitter i badekaret og jeg turner og stepper ved siden av i festantrekket mitt fra 1980. Da får han servert skiver som jeg har skåret ut i rombeform, med jordbærsyltetøy og hjerteformete agurker. Ellers nekter han å spise...

Guri dette ble langt.. dette kunne jo blitt et blogginnlegg dette. Om alt det rare foreldre kan få seg til å gjøre. Kanskje det blir det?

Uansett.. om man ikke er så gal som beskrevet over og trives, så går det seg til med tiden, om man bare tenker at det tross alt er foreldrene som styrer skuta. Kremt... så lett så bare det. Særlig.
:-)

31. mars 2009 kl. 10:55  
Blogger Susanne sa ...

He he, fin rutine dette da? Er jo samme hvordan man gjør det så lenge barn og foreldre har det bra.
Jeg for min del har heller aldri latt barna ligge og gråte i senga. Dvs mellomste på 2 har gjort det noen få ganger de siste mnd ene, men vi har jo gått inn til han to tre ganger og gitt han vann eller sunget en sang, så han har jo ikke vært redd. Og lar han aldri grine mer enn noen få minutter.
Jeg er ikke tilhenger av ferber (eller hva det heter) metoden om å la grine så og så lenge. Men det er kanskje fordi våre unger har lagt seg så greit om kveldene fra de var nyfødt...

Det viktigste syns jeg er å ikke handle imot magefølelsen selv om ekspertene sier noe annet.

Lykke til videre:)

31. mars 2009 kl. 10:58  
Blogger Mammadamen sa ...

Hei Susanne og Mykstart, godt å høre om deres erfaringer:-) (som ligner veldig på slik vi tenker) Og jeg tenker jo også at ting vil gå seg til. Og siden vi har bestemt at han ikke skal ligge å gråte, får det heller være litt krevende underveis. Men egentlig er det mest kos, uansett:-)

31. mars 2009 kl. 11:09  
Anonymous Anonym sa ...

Vi har aldri latt prinsessen gråte seg i søvn - stikk i strid med hva mange synsere tilråder - men båret henne til hun sovner på skulderen til mamma eller pappa for at hun skal føle seg trygg når hun sovner. Helt av seg selv har hun etterhvert villet ned i sengen sin før hun sovner, og nå sovner hun greit mellom 19 og 19.30 av seg selv, etter et fast leggerituale som vi har fulgt hver kveld siden hun var et spedbarn. Hun foretrakk tidligere at mamma kom inn til henne hvis hun ville ha kontakt etter leggetid, men vi satte som prinsipp at da fikk hun kun kontakt med pappa. Da var det ikke like koselig å holde seg våken :) Hun er 20 måneder i disse dager.

31. mars 2009 kl. 11:51  
Blogger Mammadamen sa ...

Hei prinsessemamma, høres deilig ut å ha det slik:-)

31. mars 2009 kl. 14:27  
Blogger Olstad sa ...

Så fin blogg du har kom over den ved en link fra en eller annen avis i dag. Jeg har nå lest mange artige innegg du har skrevet og jeg må inrømme at den du hadde skrevet om Brelgruppas strenge bud var en god favoritt. Du har så rett status i bareslgrupper er ikke i samsvar med status ellers i den vrikelige verden og det er i grunnen en artig observasjon. Jeg har bare ikke tenkt på det før... Kommer nok igjen tenker jeg.

31. mars 2009 kl. 20:09  
Blogger Mammadamen sa ...

Hei Olstad, tusen takk for ros:-) Velkommen tilbake!

1. april 2009 kl. 08:10  
Blogger Øyfrid sa ...

Hei igjen! Satt akkurat selv og skulle blogge om vår lille prins og hans leggerutiner og der var det et innlegg om det samme hos deg :-) Vi styra veldig med dette i starten og la vår ære i at gutten skulle sovne av seg selv men skjønte fort at hallo - han var et lite spedbarn som ikke blir trygg av å ligge alene i mørket! Så det var innsovning ved puppen eller på fanget. Det gjorde ikke noe for oss, selv om legginga tok stort sett hele kvelden. Men plutselig en dag var det helt greit for ham å legge seg alene i senga. Han gråter ikke, men pludrer og ler og roper litt. Og nå for tiden sparker han av seg dyna, virrer rundt i senga, "kaster" bamsen og åpner knappene i pysjamasen med de sprellende beina sine. Men til slutt sovner han, av seg selv. Enn så lenge. Noe sier meg at dette ikke blir varig ;-)

1. april 2009 kl. 12:34  
Blogger Mammadamen sa ...

Hei Øyfrid, veldig glad for å høre deres historie. Håper jo at vi får det slik etter hvert og:-)

Jeanette har forøvrig et veldig bra innlegg om leggerutiner her: http://www.hjemmemamma.com/varevildedager/2009/03/sovn-og-sann-igjen/
Anbefales!

1. april 2009 kl. 15:17  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden