Mammadamen: På jobb igjen ...

04.05.2009

På jobb igjen ...

Jeg begynte å jobbe igjen i dag. Foreldrepermisjon, ammetåke, barseltid og mitt livs mest fantastiske tid er over. Nå er det Pappamannens tur. Han skal være hjemme alene med Den lille prinsen i to måneder.

Seks uker av foreldrepermisjonen kan bare pappaene ta ut, ikke mammaene.* Pappamannen er unik, nesten. For tross at 90 prosent av norske fedre tar ut fedrekvoten, er det kun 10,6 prosent som tar åtte uker eller mer pappapermisjon.

I vår familie ønsker vi, både Pappaen og jeg, å være like delaktige i omsorgen av og oppveksten til Den lille prinsen. Da tenker vi at det er viktig at Pappaen og Den lille prinsen får tid alene sammen. Å begynne på jobb igjen var leit. Men Den lille prinsen er veldig trygg på pappaen sin, så verst er det nok for meg.

Pappaen har forøvrig laget et 12-punktsskjema for beste gjennomføring av dagen. Jeg skal vise deg skjemaet her på bloggen senere i uka!

*For barn født fra og med 1. juli er fedrekvoten økt til ti uker. Den totale foreldrepermisjonen er økt til henholdsvis 56 eller 46 uker avhengig av prosentsats av lønnen. Les mer på klikk.no.

(Tallene er fra 2008.)

(Illustrasjon: toothpaste for dinner)

Etiketter: babyen min, hverdag, pappaen, tekst

8 Kommentarer:

Susanne sa ...: Lykke til med jobb! Er litt av en overgang, men hjelper jo at gutten er hjemme med pappan:)

Hos oss hadde pappan 8 mnd pappapermisjon med eldstemann, så vi er også litt unike da..?
Men med mellomste og minsten har jeg hatt hele kvoten unntatt det som mannen må ha...

Synes det er godt vi kan velge selv jeg! Hos oss er vi like involverte begge to, selv om jeg er mest hjemme.
Pappan er hjemme to dager i uka mens jeg jobber ( nå er jeg jo i perm, men ellers) Så han får jo endel tid alene med gutta:); 4. mai 2009 kl. 22:38
fru Storlien sa ...: Jeg gleder meg til å se lista! Her har vi hatt ganske gammeldags fordeling av permisjon, det passet best med jobb og reisevei. Og det har ikke så mye å si for barnet hvem som er hjemme, så lenge den personen trives med å være i permisjon.; 5. mai 2009 kl. 08:52
Mammadamen sa ...: Vi er heldige i Norge som har gode ordninger for å være hjemme med barna, både for mamma og pappa! Så gøy å høre om en pappa som valgte å være hjemme i åtte måneder, forresten:-)

Det finnes så mange meninger rundt dette, og jeg føler innimellom jeg må forklare og forsvare at jeg "allerede" har begynt å jobbe ... men jeg tenker hver og en finner ut hva som er best for familien sin: om det er den gammeldagse ordningen som hos dere Fru Storlien:-) eller som da den første kom hos dere, Susanne:-)!; 5. mai 2009 kl. 13:45
Blogger sa ...: Jeg høres kanskje fæl ut, men jeg synes det var godt å begynne på igjen etter permisjonene mine. Jeg var nemlig så utsultet når det gjaldt næring til topplokket, at jeg holdt på å bli gal. SAMTIDIG var det såklart forferdelig fælt å hver morgen si "hadet" til de små. Bonusen er de glade ansiktene når man kommer hjem igjen ;-)

Lykke til på jobben - og gled deg til du kommer hjem hver dag ;-); 5. mai 2009 kl. 15:03
Mammadamen sa ...: I dag smilte han over hele ansiktet da jeg kom hjem. Fantastisk! Men jeg må innrømme at det er litt deilig å spise lunsj uten å bli avbrutt hele tiden, eller/og snakke om innholdet i den siste bleia, for eksempel!; 5. mai 2009 kl. 19:14
mykstart sa ...: Ja hva skal man si.. at man er stokk konservativ eller supermoderene? Eller en frisk blanding? Både jeg og Smurfepappaen driver for oss selv, og kunne dermed være mye tilstede for begge da de var mindre. Og ja vi var heldige som kunne dette. Helt enige var vi at barna ikke skulle i barnehagen da de var et år. Da noen venner av oss serverte følgende kommentar ble vi om mulg enda sikrere i vår sak: "De sier i barnehagen at Kari har tatt sitt første skritt og sagt sitt første ord. Vi gleder oss til å se og høre vi også!" Vi ville gjerne være der da dette skjedde med barna våre, ingen skulle fortelle oss det ved henting.

Jeg skjønner at noen "må" jobbe tidligere. Men til syvende og sist så er det snakk om et valg. Man velger aktivt.

Man snakker hele tiden at "hver familie vet selv hva som er best for seg". Ja vet de nå egentlig det? Hvorfor er det så veldig ofte at fars jobb er akk så mye viktigere enn mors? Hvorfor er det hele tiden mor som taper pensjonspoeng så det synger etter og samtidig synger at det gjør da ingenting.. tralala.. for jeg er så glad jeg får være hjemme med mine barn? Og det er et gode som ikke kan måles i penger. Helt enig i det siste... det kan ikke måles i penger. Men det går an å sikre seg mot minstepensjon for mor og evt feit pensjon for den da fraskilte far. Man kan spare, mor kan spare av far sine penger. Sett bort på egen konto. Ikke røres. For eksempel. For mor jobber da for familien, og da skal godene deles.

Jeg mener det er bra at staten øremerker uker bare for far. Måtte det bli enda flere av dem, uker som mor slettes ikke får ta om far ikke kan. Jeg mener at alle barn som har foreldre som duger som foreldre har godt av å tilbringe tid sammen med begge. Ikke bare den ene, og stort sett mor. Det er ikke det samme å kysse pannen godnatt og det var det den uka.

Så få far hjem, så vi slipper å sende 1 åringer i barnehagen. For ja, mange mødre vil gjerne jobbe også. Og damer må slippe til pappene mer, mange gjør ikke det, og mener de har monopol på barna. Hører du pappa, kom hjem!! Og mødre som får sønner: Gjør alt dere kan for at de skal bli fine papper!; 5. mai 2009 kl. 21:21
Neglecta sa ...: Jeg gleder jeg fælt til å se 12-punkts planen og ikke minst - høre om den klaffer. =o) Det er som regel litt av hvert som kommer i veien for sånne planer kan jeg huske, hihi.

Lykke til med jobbing (og hjemmefraværet)!; 6. mai 2009 kl. 21:30
Mammadamen sa ...: Plan kommer snart:-) Pappaen er forresten litt stolt over at jeg skal vise den her! Men han innrømmer at han er sliten om dagen ... hehe; 7. mai 2009 kl. 19:45

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden

This Page

Mammadamen

04.05.2009

På jobb igjen ...

8 Kommentarer:

Om meg

Tidligere innlegg