Mammadamen: Men da han kom, var alt glemt!

09.06.2009

Men da han kom, var alt glemt!

Tre uker før termin, med kroppen full av vann, men frisk og rask, var jeg mer enn klar for fødsel. Jeg var også overbevist om at Den lille prinsen skulle komme i god tid før termin. Og når jordmoren, ved slutten av hver time, spurte: Når passer det med time neste uke? Da tenkte jeg at: Ja, vi kan jo avtale, men jeg kommer ikke for da har jeg født!

Jeg gikk én uke over termin, og holdt på å bli gal. Jeg var frustrert, redd, lei, tung, forventningsfull, trøtt, nærtagende, sur, varm, tissetrengt, oppblåst, amper og mye mer! På dagtid, når Pappamannen var på jobb, holdt jeg meg hjemme, alene. Jeg orket ikke å svare når telefonen ringte. Jeg gikk timeslange turer, alene, spiste kanel og rømmegrøt, alene, og løp trapper, alene. Men Den lille prinsen kom ikke! Og Pappamannen og jeg forble alene. Så googlet jeg etter flere "kjerringråd+igangsettelse+fødsel"! Her er noen av forslagene jeg fant:

Ha sex etter Rikshospitalets oppskrift
Bak og spis riekake
Drikk avtrekk av bringebærblader
Spis kanel
Gå tur med én fot på veien og én på gangfeltet
Gå tur i raskt tempo
Gå oppover bakker
Løp trapper
Drikk lakserolje
Spis sterk mat, og mat med hvitløk
Stimuler brystvortene dine
Vask vinduer
Vask huset
Press et par fingre opp i ganen bak fortennene, på anklene og mellom tommelen og pekefingeren
Spis ananas
Bruk klystér
Et rykte eksisterer også om en såkalt "fødepizza". Beklager, men jeg har ikke funnet den oppskriften!

Jeg er sannsynligvis ikke den første frustrerte førstegangsfødende som har prøvd flere av disse kjerringrådene. Og jeg blir helt sikker ikke den siste. Om de virker, vet jeg ikke. Den lille prinsen kom plutselig, og da var alt uansett glemt!

Ønsker du å prøve et eller flere av rådene, gjør du det på eget ansvar! Men hvis du vil, del gjerne dine frustrasjoner med meg!

PS Mange mener at norske sykehus bør igangsette flere fødsler, fordi det betyr økt risiko for mor og barn å gå for lang tid over termin. Det er et viktig og alvorlig tema som fortjener oppmerksomhet! Men det må bli i et annet blogginnlegg.

(Illustrasjon: EverydayPeople)

Etiketter: babyen min, fødsel, gravid, hverdag, tekst

9 Kommentarer:

fru storlien sa ...: Her var det mye å kjenne seg igjen i! Jeg gikk også leenge over termin, og holdt på å bli sprø. det mest minneverdige fødeprosjektet var å spenne meg fast i baksetet, i midtsetet, og så kjørte vi fram og tilbake, fram og tilbake på den mest humpete veien vi visste om. Så ja til flere igangsatte fødsler, og nei til tvungen permisjon tre uker før termin.; 9. juni 2009 kl. 08:53
Vigdis sa ...: Kjenner meg veldig igjen her ja... Prøvde ikke så mange av tipsene, men lurer på hvor mange hender og fingre man trenger for å "Press et par fingrer oppe i ganen bak fortennene, på anklene og mellom tommelen og pekefingeren".

Det bildet skulle jeg hatt da, det beskriver de tre ukene før termin og de seks dagene etter! Jeg var heldig og hadde det ikke så tungt, men ble veldig lei av alle spørsmålene.

Nei, det har ikke skjedd noe!

Tror folk at
1. Når magen er intakt, kan babyen ha kommet ut i smug og blitt lagt igjen hjemme?
2. At man ikke gir beskjed til nærmeste familie og venner når fødselen har funnet sted?; 9. juni 2009 kl. 10:59
Unknown sa ...: Jeg begynte å forberede meg mentalt på slike dager da jeg hadde fem-seks uker igjen til termin. Hadde lest om så mange som gikk på overtid og var overbevist om at jeg også kom til å gå over termin.

Det jeg ikke visste, var at jeg holdt på å få en kraftig svangerskapsforgiftning som endte i akuttinnleggelse på KK. Etter noen dagers opphold på Obs.post for gravide ble fødselen satt i gang - fire uker før termin.

Jeg kan forestille meg at det må være tungt å gå over tiden, men man rekker i hvert fall å forberede seg... :-); 9. juni 2009 kl. 11:11
Mammadamen sa ...: Godt å høre at flere kjenner seg igjen! Men regnet jo egentlig med det ... :-) Det var litt rart å skrive dette innlegget, for det fikk meg virkelig til å minnes hvor utrolig frustrerende det var den siste tiden!

Fru Storlien: høres ut som du og Høvdingen hadde noen romantiske bilturer:-)

Vigdis: må le!!!! Punktene dine beskriver veldig godt mine småforbannede tanker om venners og families forespørsler:-); 9. juni 2009 kl. 11:14
Mammadamen sa ...: Ingrid: Å gå over termin er jo absolutt å foretrekke fremfor det du opplevde. Jeg føler virkelig med deg og alle andre som får slike komplikasjoner:-) Å vente på fødsel er jo så psykisk stressende i seg selv.; 9. juni 2009 kl. 12:06
Miriel sa ...: Jeg har heldigvis sluppet å gå langt over termin. Selv om jeg med Lille My var langt over min termin (min termin var 14 dager før UL termin.) Jeg fødte med akutt keisersnitt 3 dager før UL termin, men alle legene måtte medgi at det trolig var mens terminen min som stemte. Resultatet av dette ble misfarget fostervann, stresset baby, stresset mor, og observasjon av baby på nyfødt intensiv.

Er helt enig med deg i at leger, jordmødre og sykehus må ta dette med overtid på alvor og sette i gang fødsler litt tidligere. I tilleg bør de også ta hensyn til den kommende morens følese av at noe ikke stemmer - både når det gjelder termin og andre ting....; 9. juni 2009 kl. 22:23
propelle sa ...: Eg kjenner meg veldig att. Har også oppskrift på fødepizza, dersom nokon treng det (ikkje at det fungerar..)

Med nummer to vart eg satt i gong ei veke over termin, då høyrde dei på sjukehuset faktisk på kva eg sa :); 9. juni 2009 kl. 22:41
nunu sa ...: Hehe.. genialt innlegg. Morsomt å lese og tenke tilbake på. Jeg prøvde alle kjerringråd som var å oppdrive. Og i mangel på trapper her vi bor, så stod jeg å hoppet på badgulvet med DEN magen :P
Og jeg spiste kanel til jeg kastet opp av brekkninger (smaker ikke noe særlig med ren kanel)
Men han kom ut til slutt da, men tviler på at noe av det jeg gjorde hadde noe med det å gjøre ;); 10. juni 2009 kl. 11:01
Mammadamen sa ...: Miriel: Enig at sykehus bør ta mer hensyn til morens følelser om at noe ikke stemmer! Jeg tenker å skrive et mer seriøst innlegg om fødselsomsorg i Norge etter hvert:-)

Propelle: Da oppfordrer jeg alle til å besøke deg for fødepizza, selv om ingenting kan garanteres, og alt er på eget ansvar.

Maria: Jeg spiste kanel på alt, kaffe, syltetøyskiver, rømmegrøt, selvfølgelig, og annen grøt .... hehe; 10. juni 2009 kl. 17:26

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden

This Page

Mammadamen

09.06.2009

Men da han kom, var alt glemt!

9 Kommentarer:

Om meg

Tidligere innlegg