Sosiale medier med bismak?

Dette er første gang jeg er logget på en datamaskin denne helgen. Internett har vært mindre tilgjengelig enn normalt. Og selv om jeg kunne logget meg på om jeg absolutt ønsket, har det delvis vært et bevisst valg.

Jeg er en forholdsvis stor forbruker av sosiale medier. Jeg har egen blogg og Twitter- og Facebook-profil, jeg deltar i et par fora og kommenterer ofte på andre blogger. Siden jeg opprettet bloggen min for snart ett år siden har det ene ledet til det andre. Etter hvert har jeg fått venner i denne virtuelle verdenen. Og i dag bruker jeg ofte i løpet av en uke mer tid på disse bekjentskapene enn venner i den virkelige verdenen.

For en småbarnsmamma er sosiale medier en forholdsvis enkel måte å pleie nettverk og vennskap på. Dessuten, menneskene jeg har "blitt kjent med" deler de samme interessene jeg har. Jeg bruker tid i sosiale mediekanaler fordi det er effektiv sosialisering, og fordi det er interessant og givende å lese hva mine nye bekjentskaper skriver om på blogger og Twitter, og å kommunisere med dem. Men samtidig er det med en bismak i munnen. Bruker jeg for mye tid i en liksomverden?

Sosiale medier brukes ikke lenger kun av innovatører og tidlig brukere. I dag finnes to millioner norske Facebook-profiler. På arbeidsplassen min diskuterer vi ofte og intenst hva dette gjør med oss og med samfunnet. En kollega har "meldt seg ut av sosiale medier". Sosiale medier endrer meg i en retning jeg ikke ønsker sier han. Han synes tiden går så altfor fort på internett. Og han ønsker å gå dypere ned i ting enn han mener er mulig å gjøre i den virtuelle verdenen.

Jeg skjønner hva han mener! For eksempel merker jeg at lesevanene mine har endret seg. Jeg synes det er vanskeligere i dag å fordype meg i en bok enn det var for ett år siden. De fleste tekstene jeg leser i dag er korte og tilpasset nettet, og jeg skumleser og skråller for å finne et eventuelt poeng fort. Ofte har jeg mange nettsider oppe samtidig, og vurderer i løpet av få sekunder om noe er interessant. Jeg merker at når jeg skal lese en bok mister jeg konsentrasjonen ganske raskt. For en bokelsker er det trist å oppleve.

Samtidig gjør de nye bekjentskapene at jeg allikevel ønsker å tilbringe tid i denne liksomverdenen. Og da tenker jeg Hva er annerledes med å henge og sosialisere på internett enn på en bar? For en småbarnsmamma vil selvfølgelig begge deler i utstrakt grad være uakseptabelt! Men for en mammadame tenker jeg at det, på en balansert måte, er en effektiv løsning for å kombinere mammatilværelsen med nettverkbygging og et sosialt liv.

At sosiale medier er her, og forblir her, for massene, er vel hevet over enhver tvil. Men i hvilken form er en interessant diskusjon. Selv tenker jeg å fortsette i den sosiale medieverdenen med mitt alterego Mammadamen en stund til. Samtidig som jeg skal gjenoppta boklesingen min!

Jeg skrev at dette er første gang jeg er logget på en datamaskin denne helgen. Det er en sannhet med modifikasjoner. Jeg må tilføye at jeg flere ganger har vært på Twitter og Facebook, jeg har også googlet et par ting og jeg har lest og publisert nye kommentarer på bloggen - men alt via min iPhone.

(Illustrasjon: carambatack)

Sonitus anbefaler dette innlegget!