Mitt moderne guttebarn

Denne uka blir sønnen min ett år. Den lille prinsen har blitt en liten gutt. Å følge med på utviklingen hans er fantastisk. Han er ganske tøff! Tenker jeg. Og så lurer jeg på om så tøff hadde vært like bra om det var ei datter jeg var mor til.

En aktiv og utålmodig gutt er han. Å sitte i vogna vil han sjelden lenge. Da er det bedre å krabbe og utforske på bakken. Eller sitte på armen min, med full oversikt.

Han er omgjengelig og sosial, og. Heeeiiii! Sier han. Og stirrer utfordrende på andre barn.

Og så er han selvstendig. Han krabber fort mot nye og spennende mål. Jeg følger etter, men med en viss avstand. Og jeg bryr meg ikke om at klærne hans blir møkkete.

Men han liker kos. Og han kommer ofte stangende mot meg. Så sier han mmm når hodet hans treffer kinnet mitt.

At jeg beskriver sønnen min ut fra egenskapene over er ikke så uvanlig. Heidi Heimlund Skjæveland har skrevet masteroppgave om kjønn og moderne kompetansekrav i ti foreldrepars fortellinger om barna sine. Hun forteller til Kilden at alle foreldreparene hun intervjuet tok opp de samme fire egenskapene - aktivitetsnivå, omgjengelighet, selvstendighet og å være omsorgsfull - når de snakket om barnet sitt.

Videre sier hun at foreldrene omtalte egenskapene aktivitetsnivå, omgjengelighet, selvstendighet og å være omsorgsfull både hos gutter og jenter, men ikke nødvendigvis på samme måte. For eksempel er en omgjengelig gutt en gutt som har mange venner. Mens ei omgjengelig jente er ei jente som retter seg etter andres vilje.

Både gutter og jenter ble omtalt som aktive. Men når foreldrene til gutter snakket om dette, ble ikke kjønn nevnt. Når jenteforeldre fortalte, sa de: – Døtrene er aktive til tross for at de er jenter, sier Skjæveland.

Med egenskapen omsorgsfull, skjedde det motsatte. Gutteforeldrene fortalte at sønnen deres var flink til å vise omsorg, til tross for at han er gutt. For jentene er omsorgsfull normen. Kjønn ble i mindre grad kommentert. Egenskapen selvstendighet var den eneste hvor Skjæveland ikke kunne finne noen forskjell i hvordan gutte- og jenteforeldre beskrev barna sine.

Jeg vil ikke at mine forventninger skal begrense min sønns utvikling. At jeg lurer litt er derfor bra, tenker jeg.

Du kan lese Kildens artikkel Moderne barn - tradisjonelle forventninger her!

(Illustrasjon: TummyMounta)